En forening for alle psykologer

I sitt innlegg undrer Kandal seg over om Psykologforeningen fortsatt er en forening for ham. Vi føler behov for å svare ut en del av innholdet i hans innlegg, fordi vi har et oppriktig ønske om å være en forening for alle psykologer.

La oss starte med å gi ham rett i at mye av foreningens innsats er rettet mot psykologer som jobber i det offentlige. Dette er den store andelen medlemmer. Over 9 av 10 har sin ansettelse i ulike tjenester som inngår i offentlig virksomhet.

Samtidig ønsker vi å være en forening for de av våre medlemmer som jobber i det private. Dette er en økende gruppe i medlemsmassen, og vi har rettet mye oppmerksomhet mot dette. Kandal nevner tidligere visepresident Rune Frøyland som et unntak. Men det er viktig å gjøre oppmerksom på at alle uttalelser og grep Frøyland gjorde knyttet til private psykologer, var forankret i foreningens samlede politisk ledelse. Vi drøftet veksten i private psykologtilbud på vår lederkonferanse i 2021.

Der konkluderte vi med at private tilbud er et godt supplement til det offentlige, og ikke er i strid med prinsipperklæringens krav om et sterkt offentlig helsevesen. Nåværende ledelse kan ikke svare for diskusjoner på 1970-tallet, men holdningene Kandal tillegger oss, stemmer ikke.

Sektorutvalg

Landsmøtet i 2022 vedtok at det skulle opprettes sektorutvalg for de ulike tariffområdene hvor psykologer arbeider, herunder det helprivate markedet. Dette er fagforeningsvirksomheten som etterlyses, og er ment til å kunne representere behovene og perspektivene til de ulike medlemmene i sektorene inn til sentralstyret.

Det er også viktig for oss å gå i rette med påstanden om at vi ikke kjenner årsakene til at psykologer uttrykker misnøye med forhold i offentlige tjenester, og i noen tilfeller søker over til det private markedet. Det er ingen problemstilling forrige eller nåværende sentralstyre har løftet høyere i dialog med myndighetene og i samfunnsdebatten, fordi dette er en problemstilling som rammer både medlemmer og befolkningens tilgang til psykisk helsehjelp. Våre medlemsundersøkelser i 2019 og 2021 ga klare svar om manglende faglige vilkår. Denne problemstillingen og våre forslag til løsninger er belyst i alle relevante høringsinnspill og en rekke debattinnlegg.

Flere medlemsarrangementer både lokalt og nasjonalt har også satt søkelys på temaet, i tillegg til at politisk ledelse avla besøk til samtlige lokalavdelinger og flere store offentlige arbeidsplasser i sist landsmøteperiode for å presentere våre strategier for bedre tjenester.

Tredelt mandat

Avslutningsvis ønsker vi å minne om at Psykologforeningen er en fagforening, en faglig forening og en samfunnsaktør. Det innebærer at vi skal – og vil – ha rom for samfunnsengasjement. Foreningen har flere utvalg, i tillegg til våre lokalavdelinger, hvor medlemmer frivillig bruker av sin tid og kompetanse basert på dette engasjementet. Noen sitter i de nevnte sektorutvalgene, noen sitter i fagutvalg. Andre igjen sitter i utvalg som vier seg til samfunnstemaer. Eksempler er Menneskerettighetsutvalget og Klimautvalget. Foreningens innsats på andre områder lider ikke av at disse medlemmene vier tid til dette. Tvert imot er det en innsats vi er takknemlige for og stolte av.

Vårt tredelte mandat, forankret i lovene og prinsipperklæringen, gir opphav til mye aktivitet rettet mot medlemmer, fagutvikling og samfunnsutvikling. Store deler av det hviler på frivillig innsats fra medlemmene, i tillegg til arbeidet til de ansatte i sekretariatet som finansieres av kontingenten. Vi ønsker alltid å bli bedre. Det gjelder også i vårt arbeid overfor medlemmer i det private. La oss derfor bruke anledningen til å oppfordre engasjerte medlemmer i denne sektoren til å kontakte sektorutvalget, så kan vi sammen jobbe for enda bedre tjenester til våre medlemmer og befolkningen.