Flere spørsmål enn svar

Innlegget fra Lind et al. (2025) etterlater meg med flere store spørsmål: 

Alle utfordringer Lind peker på i innlegget, har foreningen politikk på, og de jobbes iherdig med. Hvilke endringer er det Lind ønsker å gjøre i foreningens politikk? 

Hva utgjør det akutte behovet for disse endringene, som medfører ønsket om at hele den politiske ledelsen må byttes ut samtidig? 

Stiller Lind som kandidat til presidentvervet som enkeltperson, i tråd med foreningens landsmøtebestemte lover? Eller stiller hun et ultimatum til Landsmøtet om at alle tre kandidater må velges?  

Vi har oppnådd mye

Mitt kandidatur i 2019 lanserte jeg fra min jobb som psykologspesialist i spesialisthelsetjenesten og universitetslektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Jeg var dypt forarget over å møte pasienter som fikk et faglig ufullstendig tilbud, og studenter som gruet seg til å møte arbeidslivet. Jeg har ikke glemt hvor jeg kommer fra. Eller hvem jeg jobber for. Mitt engasjement for bedre tjenester og bedre faglige vilkår er like sterkt i dag. 

De faglige forholdene i spesialisthelsetjenesten og de mangelfulle tjenestene i kommunen gjorde at Landsmøtet i 2019 bestilte gjennomgående strategier for begge områdene (Skard, u.å-a, u.å.-b). Disse ble utarbeidet etter gode innspill fra hele organisasjonen. Deretter ble de presentert av oss i daværende politisk ledelse på en landsomfattende rundreise til alle lokalavdelinger og større helseforetak, for videre innspill og forankring.  

Det arbeidet som ble gjort i fellesskap, har gitt resultater. Vi har fått gjennomslag for å fjerne de lite hensiktsmessige pakkeforløpene. Vi har fått gehør for å innføre bedre måling, som ikke belaster ansatte. Måling som er bedre rettet mot det som er vesentlig for pasienter og behandlere, og som adresserer de negative funnene i våre medlemsundersøkelser. 

Vi vil oppnå mer

Men finansieringen følger fortsatt ikke politiske løfter, tross at tre påfølgende regjeringer har forsøkt med regler om prioritering av psykisk helsevern og TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Dette vil vi endre på. Av den grunn blir Sentralstyret i disse dager presentert for et arbeid som skal munne ut i mer effektive måter å sørge for at tilbudet til våre pasientgrupper blir økt på, i tråd med deres behov. 

I kommunen er også finansiering problemet, fordi tilskuddsordningen for psykologer falt bort i 2020. Parallelt med at lovkravet ble innført. Her har vi jobbet iherdig sammen med tillitsvalgte i kommunen og andre for å beslutte at vi søker å etablere en tilskuddsordning for psykologer til å betjene allmennhelsetjenesten. Dersom denne regjeringen ikke innfrir på dette forslaget, er det flere partier som har tatt det inn i sitt program etter innspill fra oss. Høstens stortingsvalg blir i så måte særdeles viktig og spennende. 

Alt dette har foreningen levert, sammen med stor innsats på arbeidsfeltet gjennom hovedsatsingsområdet og mye mer til. Det er til tross for en pandemi og store geopolitiske omveltninger. Det er arbeid som vi kan være stolte av. 

En sterk forening nå og fremover

Jeg deler uroen mange medlemmer sikkert føler nå, det kan oppleves som at profesjonen og foreningen står ved et brytningspunkt. Derfor er det nå vi må ha tro på hverandre og arbeidet vi har lagt ned sammen. Samhold og tillit sikrer en stabil kurs i riktig retning på tross av uroen rundt oss.  

Heldigvis er vi godt utstyrt for å lykkes med det. Landsmøtet i 2019 bestilte også en organisasjonsgjennomgang med hensikt om å styrke medlemsdemokratiet. Det har vi lyktes med. De tillitsvalgte i spesialisthelsetjenesten, kommunene, staten, for avtalespesialistene og de helprivate har fått sektorutvalg. Slik kan de representere stemmene fra de ulike tjenestene, hvor de tillitsvalgte sitter med mulighet for direkte dialog med Sentralstyret. Ledersamlingene har blitt doblet, for at lokalavdelingene skal kunne bidra og bli hørt. Lokalavdelingene får også større grad av bistand fra foreningen sentralt. Lederkonferansene har blitt politiske verksted, med økt dialog og bedre tilbakemelding fra deltagere.  

Strukturen vi nå har etablert med hyppigere møter og tettere dialog, hjelper oss i krevende tider. Det muliggjør god meningsbrytning og deltagelse som skal ende opp med løsninger på komplekse problemer. For vi må kunne tilby løsninger. Problemene er erkjent av både oss og myndigheter, men det påligger oss som en høykompetent og ansvarlig profesjon å fortsatt bidra til å løse dem. Det er tilnærmingen som ligger bak alle våre gjennomslag, både i fjern og nær fortid. Vi blir lyttet til, fordi vi er en troverdig og konstruktiv aktør som ønsker å tjene samfunnet. Arbeid som skaper gjennomslag, er også veien videre. 

Mitt kandidatur

Dette er arbeid jeg vil lede og bidra til i en siste periode. Jeg har tro på de løsningene vi har skapt i fellesskap hittil, men løsningsarbeidet videre krever en stabil og standhaftig ledelse med innsatsvilje fra hele organisasjonen. Løsningene vi har utarbeidet og stadig forbedrer, er jeg villig til å debattere og forklare, ta innspill på og justere. Når som helst og hvor som helst. Jeg står til medlemmenes disposisjon.  

Akkurat som i 2019 stiller jeg som en individuell kandidat. Jeg samarbeider gjerne med alle som ønsker å gjøre en innsats for fellesskapet, og som Landsmøtet viser tillit. Fordi det er nettopp gjennom dialog og meningsbrytning vi skaper de beste løsningene, ikke kun gjennom samtaler med meningsfeller. Jeg vil derfor be medlemmene og Landsmøtet om å få fullføre ledelsen av prosjektet vi startet for fem år siden, ved å gi meg tre år til med fornyet tillit som president.