Arbeidsvilkår = bedre tjenester

Et godt psykisk helsevern forutsetter fagfolk med tid til faglig arbeid, forutsigbare rammer og lønn som speiler ansvar og utdanning. Likevel ser vi kutt og nedleggelser, særlig av døgnplasser og spesialiserte tilbud. Dette skjer uten styrking av allmennpoliklinikker eller ambulante team, som rammer både pasienter og psykologer. Høy turnover og spesialistflukt må tas på alvor og formidles tydelig til politikerne.

I kommunene er psykologrollen spennende, men ofte utydelig. Mange psykologer brukes ineffektivt. For oss som forening er det essensielt å drive oppsøkende arbeid, ikke bare gjennom FACT- og ACT-team, men overfor kommunepolitikere og politiske partier. Vi må sørge for at de får større forståelse for vår yrkesgruppe og hvordan vi jobber. Det gjelder også ressursmangel. Når pasientene i stadig større grad skyves over på kommunene, må vi være tydelige på at kapasiteten ikke er på plass.

Jeg støtter foreningens tariffstrategi og innsatsen for spesialistlønn. Dette arbeidet har gitt resultater, og må videreføres. Samtidig må vi være åpne for innspill og fleksible løsninger. For eksempel: Da vi i Yngre Psykologers Utvalg (YPU) løftet en debatt om lønnspolitikken i 2022, førte det til gode diskusjoner i foreningens Lønns- og arbeidsmarkedsutvalg (LAU) og på tariffkonferansene. Under ledelse av visepresident Hanne Lind ble det rom for refleksjon og kreativitet. Dette bidro til at flere sykehus nå gir kompetansetillegg under spesialisering – som sikrer rask lønnsutvikling for psykologer under spesialisering.

Vi trenger mer åpenhet

Da jeg ble aktiv i Psykologforeningen, var det uklart for meg hvor og hvordan beslutninger faktisk ble tatt. Selv med lang politisk erfaring tok det tid å forstå de interne prosessene. Jeg fikk høre om tariffkonferanser og lederkonferanser, men ingen vedtak ble gjort der. Landsmøtet holdes hvert tredje år. Hva med sentralstyret? Presidentskapet? Hvordan når jeg frem til dem? Mange nye tillitsvalgte og medlemmer opplever det samme.

For ofte fremstår beslutninger som forhåndsbestemt. Jeg har også reagert på hvordan enkelte nye stemmer møtes med nedlatenhet og negative holdninger. Det er ikke slik vi bygger en levende forening. Kritikk og uenighet er ikke illojalt, det er nødvendig. Foreningen må lytte mer, invitere inn og tåle mer uenighet. Det krever en kulturendring der ledelsen sørger for tilstrekkelig forankring hos medlemmene og tillitsvalgte.

Hvor er Psykologforeningen?

Min visjon er en psykologforening som er en aktiv og tydelig aktør i samfunnsdebatten – både innen helsepolitikk og i bredere samfunnsspørsmål. Psykologforeningen må bli mer synlig og aktiv i samfunnsdebatten. Med 20 års erfaring fra politikk og organisasjonsliv vet jeg hvor avgjørelsene tas – og hvordan man når frem. I dag er det et uutnyttet rom for å spre foreningens syn til beslutningstakerne og være mer til stede for å påvirke. Det er flott at foreningen er til stede i de formelle prosessene. Men som enhver som følger media, vet godt: Mye skjer på bakrommet. Det bakrommet har jeg tilgang til og erfaring fra.

Når fagmiljøer trues, arbeidsplasser forsvinner eller viktige helsepolitiske saker glipper, må vi ta mer plass. Det betyr også å bruke media aktivt. Vi må løfte psykisk helse høyere på agendaen – det skjer ikke av seg selv. Påvirkningsarbeid krever særlig to ting: tilstedeværelse og et tydelig budskap.

I dag er det uklart hvilke budskap vi egentlig prøver å nå frem med. Det holder ikke å levere høringssvar og delta i utvalg – vi må være der beslutningene tas, og gjenta våre budskap tydelig og ofte.

To tanker i hodet

Jeg er opptatt av balansen mellom to viktige sannheter:

1. Altfor mange får utilstrekkelig hjelp i dagens psykiske helsevern. Helsetjenestene er underdimensjonert.

2. Samtidig defineres psykisk uhelse altfor bredt. Ikke all belastning krever diagnose eller behandling.

Vi må stå opp for de som trenger mer hjelp, men også bidra til folkeopplysning om normalpsykologi og livsbelastninger. Psykologforeningen må si tydelig fra når tilbud reduseres – som når døgnplasser i DPS kuttes. Samtidig kan vi bidra til forståelse for at støtte og hjelp ikke alltid må skje gjennom terapi. Psykologer har en viktig rolle i å styrke fellesskapsarenaer, skoler og arbeidsplasser som forebygger psykisk uhelse – og i å bidra med nyanser og balanse i samfunnsdebatten.

Klar for jobben

Alle som har møtt meg, vet at jeg brenner for diskusjon, fagforeningsarbeid og politisk påvirkning. Jeg er ikke redd for forhandlinger eller tydelige standpunkt, og jeg er vant til å stå i krevende prosesser.

Med et kompetent sekretariat i ryggen er jeg trygg på at dette blir både effektivt, morsomt og meningsfullt. Jeg håper landsmøtet gir meg tillit som visepresident for lønns- og arbeidslivspolitikk.