Rekvisisjoner

Antall rekvisisjoner har økt jevnt gjennom enhetens to organiseringer (se figur 1). Økningen fra 2018 til 2019 skyldes i hovedsak overgangen fra MRE til NERS, som utvidet tilbudet til å gjelde hele landet, men også at tilbudet deretter ble mer kjent i politidistriktene og statsadvokatembetene. NERS fikk i 2021 også ansvar for å foreslå sakkyndige for kriminalomsorgen, når de rekvirerer oppdrag knyttet til soningsutsettelse og risikovurderinger.

Figur 1

Antall rekvisisjoner – MRE (2015–2018) og NERS (2018–2023)

Antallet rekvisisjoner har økt gjennom hele perioden 2015–2023, og figur 2 illustrerer hvordan de ulike politidistriktene benytter seg av enhetens tjenester.

Figur 2

Totalt antall rekvisisjoner fordelt på politidistrikt

Det er verdt å understreke at rekvisisjonstallene kun kan si noe om det som saksbehandles gjennom NERS. Det er fortsatt mulig for distriktene å hente inn sakkyndige uten å rekvirere navn gjennom NERS, selv om Riksadvokatens retningslinjer angir at slik rekvisisjon skal være hovedregelen. Det er også mulig for rekvirenter å legge til en merknad i rekvisisjonen, dersom de allerede har etablert kontakt med en sakkyndig som er ønsket for oppdraget. På den måten blir en del av slike auto-selekteringer av sakkyndige med i registreringen, men ikke nødvendigvis alle.

Antall oppringninger per rekvisisjon

En rekvisisjon kan utløse mange telefonoppringninger for å avklare aktuelle sakkyndige i en sak. Hver rekvisisjon typisk krever to–fem oppringninger før NERS har tilstrekkelig med kandidater avklart. I noen få saker har antallet oppringninger imidlertid vært svært høyt, på det meste 55 for en rekvisisjon. Her handler det i hovedsak om hastesaker, der alle ressurser blir konsentrert om å finne aktuelle sakkyndige på kort tid. «Opprigninger» inkluderer telefonsamtaler, men også bruk av SMS, der svar ikke oppnås ved første forsøk. Telefonsamtaler utenom slik form for avklaring er ikke medregnet.

Sakkyndige

Antallet sakkyndige har steget fra 73 (40 leger og 33 psykologer) ved etableringen av NERS i 2018 til 171 (90 leger og 81 psykologer) ved inngangen til 2024. Aldersspredningen viser et spenn fra 31 år til 83, med en snittalder på 56,5 år. Med tanke på at spesialistutdanning og påfølgende kvalifisering som sakkyndig krever lange utdanningsløp, er en høy snittalder naturlig.

Figur 3

Antall sakkyndige fordelt på fylke og profesjon

Typer lovbrudd

I rekvisisjonsskjemaet skal rekvirent fylle inn hvilken form for lovbrudd den aktuelle saken gjelder. I noen saker registreres en type kriminalitet, i andre vil det være snakk om flere typer. Under er en oversikt over registrerte former for lovbrudd, eller typer kriminalitet. En rekvisisjon vil ha registrert en av de oppførte kategoriene eller kategorikombinasjonene, i det som til sammen utgjør 6451 rekvisisjoner fra hele perioden oktober 2018 til og med desember 2023. Vold er den klart mest brukte formen for lovbrudd, enten alene eller i kombinasjon med andre former for lovbrudd. Annet er også mye brukt, men det er vanskelig å oppsummere hva slags handlinger dette er.

Konkluderende diskusjon

Rekruttering er fremdeles et problem i rettspsykiatrien. Som beskrevet har det skjedd en økning av sakkyndige siden etableringen av NERS, men som vist har det parallelt også vært en mer markant økning i antall rekvisisjoner. NERS erfarer et visst innslag av rekrutterte «juniorer». Samlet sett er det fremdeles utfordrende å fremskaffe sakkyndige med høy kompetanse, særlig i enkelte politidistrikter. Forskrift for rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige (2020) setter krav til de sakkyndiges kompetanse, men i motsetning til andre land er ikke rettspsykiatrisk sakkyndighet organisert i noe eget institutt eller en institusjon som sørger for de sakkyndiges utdanning og kunnskapsnivå (Rasmussen, 2016). En løs organiseringsform der sakkyndighet uføres som «privat entreprise», kan ha fordeler, men har nok også bidratt til at det har vært vanskelig å rekruttere sakkyndige og å utarbeide standarder for rettspsykiatriske undersøkelser.

Geografi er også en særlig utfordring. Oversikten over hvor de sakkyndige er bosatt, viser en ujevn fordeling på fylkene, og mange regioner har derfor en svært lav dekning av sakkyndige. Selv om sakkyndige er mobile og i teorien kan ta oppdrag hvor som helst i landet, skaper dette lokale eller regionale utfordringer i noen saker. De fleste sakkyndige er tilknyttet de store sykehusmiljøene, mens noen er privatpraktiserende. Noen middels store byer har ingen sakkyndige, men generelt er det distriktene som har lavest dekning. Som vist over er det i tillegg ujevnheter mellom de to faggruppene, slik at det noen steder er mangel på leger, mens det andre steder mangler psykologer. De siste årene har det vært misnøye blant sakkyndige grunnet restriksjoner i salær (avlønning) og betingelser knyttet til reise. Det har gitt NERS ytterligere utfordringer i å fremskaffe sakkyndige.

Systematisk opplæring av sakkyndige har i noen år vært et satsingsområde. NERS har sammen med den rettspsykiatriske kommisjon og nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri bidratt til opplæring av nye sakkyndige og styrking av fagmiljøene innen sikkerhet, fengsel og rettspsykiatri. Mye tyder på at det har lettet inngangen for nye sakkyndige, samt styrket kunnskapsutviklingen i fagfeltene (Melinder et al., 2021). Som det fremgår av oversikten over typer lovbrudd (tabell 1), krever sakkyndighet høy kompetanse på ulike kriminalitetsformer. I tillegg må de sakkyndige ha høy kompetanse på psykoseproblematikk, utviklingshemming, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser og tilliggende differensialdiagnostiske tilstander. Kravene til spesialisering krever tiltak for opplæring, men skaper også en utfordring i rekrutteringen av nye sakkyndige.

Barns rettsstilling er særlig utsatt ved etterforskning av alvorlige lovbrudd og rettspsykiatriske undersøkelser, og selv om tallmaterialet ikke dokumenterer sakkyndighet vedrørende barn, vil vi nevne at det fra flere hold er søkelys på temaet (Fornes, 2021). Barneombudets rapport fra 2021 baserte seg på en gjennomgang over alle mindreårige som var registrert fengslet i perioden 1. januar 2016 til 19. mars 2019. Hovedfunnene var at mange barn hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet i mange år, og bruk av forvaringsstraff overfor mindreårige hadde økt. Det ble også funnet stor variasjon i de rettspsykiatrisk sakkyndiges kompetanse på barn og alvorlige lidelser, samt stor variasjon i de sakkyndiges kompetanse på barn og utvikling av alvorlig psykiske lidelser. Barneombudet konkluderte med at «Norge har for få sakkyndige som kan vurdere om barn er friske nok til å dømmes for alvorlig kriminalitet» (Stolt-Nielsen, 2023). At mange barnespesialister ikke har tilstrekkelig gjenkjenningskompetanse på psykose og rettspsykiatriske problemstillinger, forsterker utfordringen (se for eksempel Vollen-saken (Se: HR-2017–290-A, omgjort i LE-2022–95 459).

Habiliteringsfeltet har ikke fått særlig mye oppmerksomhet, og er et område som mangler kompetente sakkyndige. NERS har registrert en økning i behovet både for utilregnelighetsvurderinger og risikovurdering av denne gruppen. Det kan ha sammenheng med at de nye utilregnelighetsreglene åpnet for at personer med andre tilstander enn psykoselidelser og høygradig utviklingshemming kan bli vurdert som utilregnelige på handlingstidspunktet (Riksadvokatens rundskriv, 2/2020). Tilsvarende ser NERS et økt behov for sakkyndige med kunnskap om gjerningspersoner med annen kulturell bakgrunn enn den norske. I vurdering av soningsutsettelse kreves det også at den sakkyndige har gjenkjenningskompetanse på en rekke somatiske tilstander, og/eller at hen innhenter uttalelse fra spesialister innen medisinske spesialområder.

Integrert kunnskap er spesielt viktig i rettspsykiatrien, altså må de to fagfeltene juss og helse ha tilstrekkelig kjennskap til hverandres vitenfelt og praksis. Denne utfordringen ble debattert allerede tidlig på 1900-tallet av medlemmene i Norsk Kriminalistforening (Dahl, 2018). Særlig viktig er det for påtalesiden å ha tilstrekkelig kunnskap om psykiske lidelser til å kunne velge en sakkyndig med riktig kompetanse, og for de sakkyndige å ha god systemforståelse. NERS har som en av sine oppgaver å tilby drøfting av faglige spørsmål og bidrar slik til å fremme integrering av rettspsykiatrisk kunnskap både hos jurister og sakkyndige. Resultater fra NERS sine brukerundersøkelser bekrefter at både jurister og psykologer er svært fornøyd med muligheten. I tillegg gir NERS i samarbeid med andre instanser tilbud om gratis mini-webinar for både sakkyndige og jurister om ulike tema med relevans for rettspsykiatri, tilgjengelig også i opptak (sifer.no/undervisning/ners-mini-webinar).

Målet med etableringen av NERS var blant annet en forventning om høyere kvalitet på det rettspsykiatriske arbeidet og erklæringene som leveres, samt større grad av rettssikkerhet og rettslikhet gjennom en forbedret tilgang på sakkyndige. Ettersom sakkyndighet er et spesialområde innen psykologi/psykiatri av stor interesse for allmennheten, vil det sannsynligvis oppstå ny kritikk og nye reform-forslag også i årene fremover, men som tallene og diskusjonen over viser, har opprettelsen av NERS bidratt til en utvikling i ønsket retning. Antallet sakkyndige er noe økt, og tjenesten NERS tilbyr, blir brukt og får gode skussmål.