Psykologene i denne undersøkelsen opplevde gjennomgående det å arbeide med bruk av tvang som etisk problematisk. Majoriteten svarer at de enten ikke ønsker å jobbe med bruk av tvang, eller at de ikke ønsker å fortsette fordi det oppleves som etisk utfordrende.

Personlighetsforstyrrelser er kjent som «avvik i personligheten», men denne gruppen avviker også i NAVs statistikk: Sammenlignet med andre pasientgrupper blir de diagnostisert senere, de ender oftere enn andre på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og svært få kommer tilbake til ordinært arbeid.

Under pandemien har ungdommer hatt færre sosiale arenaer de kan bruke til å bearbeide erfaringer og utvikle seg. En økning i antall ungdommer som blir innlagt på landets største barne avdeling i samme periode etter intoks, gjør oss bekymret.

En god balanse mellom generelle og spesialiserte tjenester er helt nødvendig i klinisk virksomhet. Men vi mangler fortsatt kunnskap om hvordan få til en slik balanse, til beste for pasientene.

Det er utfordrende å gi god helsehjelp til lavprevalente pasientgrupper. Helse Bergen har undersøkt hvordan de kan bedre tilbudet sitt til pasienter med spiseforstyrrelser.

Testkvalitetsprosjektet viser at mange hyppig brukte tester i Norge, har kvalitetsmangler knyttet til overholdelse av opphavsrett, oversettelsesmetodikk, norske normeringsdata, reliabilitet og validitet.

Denne undersøkelsen viser behov for forbedringstiltak i testfeltet. Testretningslinjer blir ikke fulgt opp tilstrekkelig, og det er vanskelig å finne informasjon om testenes psykometriske egenskaper.

Leger og psykologer er vant til at de som trenger hjelp, oppsøker hjelpeapparatet selv. Å aktivt kontakte mennesker som har opplevd traumatiske hendelser som tsunamien kan derfor oppleves som en barriere – selv om det nettopp er dette de hjelpsøkende setter pris på.