Psykologtidsskriftet

Krevende situasjoner for EFT-terapeuter

Jan Reidar Stiegler, Aslak Hjeltnes, Yngvild Sørebø Danielsen og Elisabeth Schanche
  • Jan Reidar Stiegler

    Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, Institutt for klinisk psykologi

  • Aslak Hjeltnes

    Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, Institutt for klinisk psykologi

  • Yngvild Sørebø Danielsen

    Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, Institutt for klinisk psykologi

  • Elisabeth Schanche

    Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, Institutt for klinisk psykologi

Publisert: 31.03.2025 | Utgave: 4 | Sider: 220-222

Funnene viser at det er behov for videre forskning på behandlingsforløp i saker preget av sammensatte vansker.

På tvers av psykoterapimodeller synes det å være en betydelig andel klienter som har liten eller ingen effekt (Carrington et al., 2024; Cuijpers et al., 2024) – et understudert fenomen i psykoterapifeltet. For å videreutvikle psykoterapimodeller er det avgjørende å finne ut både hvordan de virker, og hva som skjer når de ikke virker. I en nylig publisert studie (Stiegler et al., 2024) utforsket vi hvilke utfordringer terapeuter møter når de bruker emosjonsfokusert terapi (EFT) i komplekse saker. Målet var å få bedre tak i terapeuterfaringer som kan identifisere sider ved modellen eller opplæringen i metoden som kan forbedres og utvikles. Vi var spesielt interessert i å snakke med terapeuter som jobber i offentlige klinikker og med et bredt spekter av kliniske utfordringer.

Effektstudier antyder at EFT er en virksom behandlingsform for depresjon, angst og komplekse traumer, men at det som ved andre modeller er en andel pasienter som ikke opplever bedring (Elliott et al., 2021). En styrke ved EFT er at modellen er bygget opp gjennom studier av virksomme prosesser i terapi (se for eksempel Greenberg & Watson, 2022; Pascual-Leone, 2018). Samtidig er en begrensning med forskningen at den er utført på en gruppe klienter med typiske lidelser som angst, depresjon og komplekse traumer. Den kan derfor ikke uten videre kan overføres til bruk med klienter som har mer sammensatte og omfattende vansker.

EFT har de senere årene blitt mer utbredt i Norge. Stadig flere av de som blir opplært i modellen, jobber i offentlig psykisk helsevern. Her møter de et bredt spekter av psykiske lidelser og pasienter som gjerne har et mer alvorlig og sammensatt tilstandsbilde enn deltakerne i den ovennevnte forskningen. I vår studie hadde vi som mål å finne hva som opplevdes som spesielt utfordrende med å bruke EFT som metode i offentlig psykisk helsevern. Vi rekrutterte og intervjuet 14 EFT-terapeuter som jobber med mer sammensatte vansker, i hovedsak ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Vi utforsket situasjoner der de enten opplevde at modellen ikke hjalp dem til å orientere seg i terapien, eller hvor de visste hva de skulle gjøre, men ikke syntes EFT fungerte som forventet. Intervjumaterialet analyserte vi med tematisk analyse.

Design

  • Kvalitativ studie av hva EFT-terapeuter opplever som krevende i arbeid med klienter med sammensatte vansker.

  • 14 terapeuter som i hovedsak jobber i offentlig psykisk helsevern ble intervjuet om vanskelige terapi-situasjoner.

  • Tematisk analyse ble benyttet for å strukturere informasjon fra intervjuene.

Hovedfunn

Fem hovedtema ble identifisert:

  • utfordringer i den terapeutiske relasjonen

  • når følelser er for store, for små eller for vanskelig å oppleve

  • å tilpasse EFT til klientens vansker

  • Kan jeg EFT, og hva ville jeg trengt for å kunne det?

  • Hva gjør jeg når det blir vanskelig?

Funnene er i tråd med utfordringer som har kommet frem i forskning på ulike psykoterapi-modeller. De er derfor trolig ikke unike for EFT. 

Funnene gir likevel meningsfulle innblikk i hva som trengs for å styrke EFT som modell og for å styrke utdanningen av EFT-terapeuter.

Hvilke utfordringer beskrev terapeutene?

Temaene fra intervjuene ble organisert i fem hovedtemaer og 20 undertemaer. De tre første hovedtemaene omhandlet typiske vansker terapeutene opplevde: 1) utfordringer i den terapeutiske relasjonen, 2) når følelser er for store, for små eller for vanskelig å oppleve, 3) å tilpasse EFT til klientens vansker. De to siste omhandlet hvordan terapeutene forholdt seg til slike vansker: 4) Kan jeg EFT, og hva ville jeg trengt for å kunne det?; og 5) Hva gjør jeg når det blir vanskelig?

Det første temaet, utfordringer i den terapeutiske relasjonen, handlet om at terapeutene opplevde at klienten hadde vansker med å kjenne seg trygg i behandlingsrelasjonen, at forsøk på å uttrykke empati ikke nådde frem, at det oppstod krevende alliansebrudd, eller at terapeuten opplevde seg engstelig, ambivalent eller usikker i møte med klienten. Det andre temaet, når følelser er for store, for små eller for vanskelig å oppleve, handlet i stor grad om terapeutens opplevelser av utfordringer med klienter med mer omfattende prosesseringsvansker, emosjonell overveldelse, eller som ikke tar tilstrekkelig ansvar for egen endring. Det tredje temaet, matching av EFT med klientens vansker, handler om opplevelser av at terapiprosjektet ikke var tilstrekkelig klart og tydelig for klient og terapeut. Eksempler var å ikke ha en felles enighet om det terapeutiske prosjektet, å oppleve uklarhet i hva prosjektet var, og opplevelser av at enten destruktive symptomer eller øvrige livshendelser i klientens liv sto i veien for endringsprosjektet. Det fjerde temaet, kan jeg EFT, og hva ville jeg trengt for å kunne det?, fanger opp terapeutenes opplevelse av usikkerhet på om de mestret metoden i tilstrekkelig grad, og hva de hadde ønsket at det var mer vekt på i EFT-opplæringen. For eksempel ønsket noen mer søkelys på de mest krevende prosessene (for eksempel omfattende over- eller underreguleringsvansker), på videre terapeututvikling og hvordan håndtere krevende alliansebrudd. Det femte og siste temaet, Hva gjør jeg når det blir vanskelig?, omfatter terapeutenes beskrivelser av hva de forsøkte å gjøre i tilfeller hvor det ble vanskelig. De tilpasset måten de brukte EFT på, integrerte elementer fra andre terapimodeller, henviste til mer spesialiserte tjenester eller endret tilnærming som bedre passet vanskene de stod overfor.

Implikasjoner for praksis og opplæring

Utfordringene som terapeutene ga oss innblikk i, sammenfaller i stor grad med det som forskning tidligere har knyttet til dårlig utfall i psykoterapi (se for eksempel Gloster et al., 2020; Woodbridge et al., 2022). Samtidig peker våre funn på at EFT bør videreutvikles, for eksempel at utdanningen kan styrkes gjennom å fokusere mer på krevende prosesser i behandling. Det trengs også mer forskning på EFT-forløp med en pasientpopulasjon som har mer sammensatte vansker, med påfølgende modellutvikling slik at tilnærmingen kan være til nytte for flere. Studien kan ikke slå fast om det er modellen i seg selv som kommer til kort, eller om utdanningen av EFT-terapeuter trenger å spisses for å møte disse utfordringene. Trolig er det en kombinasjon. Vi vet heller ikke om utfordringene studien avdekker, er spesifikke for EFT, eller om de gjelder på tvers av modeller. En annen begrensning når det gjelder generalisering, er at studien baserer seg på intervju av 14 norske terapeuter med homogen kulturell bakgrunn. Vi oppfordrer til mer forskning som hjelper oss å forstå hva som skjer i terapiforløp hvor det er liten eller ingen endring, både innenfor EFT og andre psykoterapeutiske tilnærminger.

Referanser

  1. Carrington, B., Yeates, R. & Masterson, C. (2024). Understanding non-response in psychotherapy: a meta-synthesis. Clinical Psychology Review, 102489. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2024.102489

  2. Cuijpers, P., Miguel, C., Ciharova, M., Harrer, M., Basic, D., Cristea, I. A., de Ponto, N., Driessen, E., Hamblen, J., Larsen, S. E., Matbouriahi, M., Papola, D., Pauley, D., Plessen, C. Y., Pfund, R. A., Setkowski, K., Schnurr, P. P., van Ballegooijen, W., Wang, Y., Riper, H., van Straten, A., Sijbrandij, M., Furukawa, T. A. & Karyotaki, E. (2024). Absolute and relative outcomes of psychotherapies for eight mental disorders: a systematic review and meta‐analysis. World Psychiatry, 23(2), 267–275. https://doi.org/10.1002/wps.21203

  3. Elliott, R., Watson, J., Timulak, L. & Sharbanee, J. (2021). Research on humanistic-experiential psychotherapies: Updated review. I M. Barkham, W. Lutz & L. G. Castonguay (Red.),Bergin and Garfield's handbook of psychotherapy and behavior change: 50th anniversary edition(7. utg., s. 421–467). John Wiley & Sons.

  4. Gloster, A. T., Rinner, M. T., Ioannou, M., Villanueva, J., Block, V. J., Ferrari, G., Benoy, C., Bader, K. & Karekla, M. (2020). Treating treatment non-responders: A meta-analysis of randomized controlled psychotherapy trials. Clinical Psychology Review, 75, 101810. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2019.101810

  5. Greenberg, L. S. & Watson, J. C. (2022). Emotion-focused therapy for depression: Canadian contributions. Canadian Journal of Behavioural Science / Revue Canadienne des Sciences du Comportement, 54(2), 152–162. https://doi.org/10.1037/cbs0000317

  6. Pascual-Leone, A. (2018). How clients “change emotion with emotion”: A programme of research on emotional processing. Psychotherapy Research, 28(2), 165–182. https://doi.org/10.1080/10503307.2017.1349350.

  7. Stiegler, J. R., Schanche, E., Danielsen, Y. S. & Hjeltnes, A. (2024). Growth in challenging situations: A qualitative investigation of therapists’ experience of delivering emotion-focused therapy. Psychotherapy Research, 1–13. https://doi.org/10.1080/10503307.2024.2432680

  8. Woodbridge, J., Townsend, M., Reis, S., Singh, S. & Grenyer, B. F. (2022). Non-response to psychotherapy for borderline personality disorder: a systematic review. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry, 56(7), 771–787. https://doi.org/10.1177/00048674211046893