Hvilke utfordringer beskrev terapeutene?

Temaene fra intervjuene ble organisert i fem hovedtemaer og 20 undertemaer. De tre første hovedtemaene omhandlet typiske vansker terapeutene opplevde: 1) utfordringer i den terapeutiske relasjonen, 2) når følelser er for store, for små eller for vanskelig å oppleve, 3) å tilpasse EFT til klientens vansker. De to siste omhandlet hvordan terapeutene forholdt seg til slike vansker: 4) Kan jeg EFT, og hva ville jeg trengt for å kunne det?; og 5) Hva gjør jeg når det blir vanskelig?

Det første temaet, utfordringer i den terapeutiske relasjonen, handlet om at terapeutene opplevde at klienten hadde vansker med å kjenne seg trygg i behandlingsrelasjonen, at forsøk på å uttrykke empati ikke nådde frem, at det oppstod krevende alliansebrudd, eller at terapeuten opplevde seg engstelig, ambivalent eller usikker i møte med klienten. Det andre temaet, når følelser er for store, for små eller for vanskelig å oppleve, handlet i stor grad om terapeutens opplevelser av utfordringer med klienter med mer omfattende prosesseringsvansker, emosjonell overveldelse, eller som ikke tar tilstrekkelig ansvar for egen endring. Det tredje temaet, matching av EFT med klientens vansker, handler om opplevelser av at terapiprosjektet ikke var tilstrekkelig klart og tydelig for klient og terapeut. Eksempler var å ikke ha en felles enighet om det terapeutiske prosjektet, å oppleve uklarhet i hva prosjektet var, og opplevelser av at enten destruktive symptomer eller øvrige livshendelser i klientens liv sto i veien for endringsprosjektet. Det fjerde temaet, kan jeg EFT, og hva ville jeg trengt for å kunne det?, fanger opp terapeutenes opplevelse av usikkerhet på om de mestret metoden i tilstrekkelig grad, og hva de hadde ønsket at det var mer vekt på i EFT-opplæringen. For eksempel ønsket noen mer søkelys på de mest krevende prosessene (for eksempel omfattende over- eller underreguleringsvansker), på videre terapeututvikling og hvordan håndtere krevende alliansebrudd. Det femte og siste temaet, Hva gjør jeg når det blir vanskelig?, omfatter terapeutenes beskrivelser av hva de forsøkte å gjøre i tilfeller hvor det ble vanskelig. De tilpasset måten de brukte EFT på, integrerte elementer fra andre terapimodeller, henviste til mer spesialiserte tjenester eller endret tilnærming som bedre passet vanskene de stod overfor.

Implikasjoner for praksis og opplæring

Utfordringene som terapeutene ga oss innblikk i, sammenfaller i stor grad med det som forskning tidligere har knyttet til dårlig utfall i psykoterapi (se for eksempel Gloster et al., 2020; Woodbridge et al., 2022). Samtidig peker våre funn på at EFT bør videreutvikles, for eksempel at utdanningen kan styrkes gjennom å fokusere mer på krevende prosesser i behandling. Det trengs også mer forskning på EFT-forløp med en pasientpopulasjon som har mer sammensatte vansker, med påfølgende modellutvikling slik at tilnærmingen kan være til nytte for flere. Studien kan ikke slå fast om det er modellen i seg selv som kommer til kort, eller om utdanningen av EFT-terapeuter trenger å spisses for å møte disse utfordringene. Trolig er det en kombinasjon. Vi vet heller ikke om utfordringene studien avdekker, er spesifikke for EFT, eller om de gjelder på tvers av modeller. En annen begrensning når det gjelder generalisering, er at studien baserer seg på intervju av 14 norske terapeuter med homogen kulturell bakgrunn. Vi oppfordrer til mer forskning som hjelper oss å forstå hva som skjer i terapiforløp hvor det er liten eller ingen endring, både innenfor EFT og andre psykoterapeutiske tilnærminger.