Metode

Studien omfatter 49 deltakere med IBS og 28 friske kontrollpersoner som deltok i en større multidisiplinær studie i Bergen[2]. Psykologisk belastning ble definert ut ifra resultater på et sett med spørreskjema og kognitive tester av hukommelse og oppmerksomhet (se tabell 1). Ved bruk av en styrt (supervised) maskinlæringsmetode undersøkte vi hvor godt vi på bakgrunn av disse resultatene kunne identifisere om en person hadde en IBS-diagnose eller tilhørte kontrollgruppen, og hvor sterkt de ulike variablene bidro til en slik klassifikasjon. Vi ønsket dessuten å utforske om vi kunne identifisere klinisk relevante undergrupper på bakgrunn av informasjon om psykologisk belastning.

Hovedresultater

Etter å ha trent ulike maskinlæringsmodeller fant vi – i et uavhengig datasett – at 80 % av deltakerne med IBS ble korrekt klassifisert. Mental og fysisk utmattelse, sammen med angst, var de variablene som sterkest bidro til denne klassifiseringen. Tre klinisk relevante undergrupper ble identifisert. En undergruppe viste lav psykologisk belastning på alle de inkluderte variablene, med skårer på et tilsvarende nivå som de aller fleste kontrollpersonene. De to andre undergruppene viste to distinkte mønstre av psykologisk belastning. Den ene gruppen var preget av betydelig fysisk og mental utmattelse, dårlig søvnkvalitet og depressive symptomer, mens den andre gruppen utmerket seg med svakere resultater på tester av hukommelse og oppmerksomhet, kombinert med et høyt angstnivå.

Hva betyr funnene for psykologer?

Funnene bør ha betydning når det gjelder i) kartlegging, der ulike profiler av psykologisk belastning gir behov for systematisk kartlegging av et bredt sett av psykologiske faktorer, ii) tverrfaglig samarbeid, der det er viktig at psykologer, leger og andre faggrupper har en felles forståelse av symptombildet, og iii) tilpasset intervensjon, der behandlingsplaner bør ta hensyn til hvilken form for psykologisk belastning som dominerer.

Forskning viser at både dietter, kognitiv atferdsterapi, hypnose og fekal transplantasjon reduserer utmattelse hos IBS-pasienter. Vi kjenner mindre til hvilken effekt disse intervensjonene har dersom personen har kognitive vansker. Dette er bekymringsfullt siden mange av behandlingstilbudene nettopp stiller høye krav til fokusert oppmerksomhet, hukommelse og eksekutive funksjoner. Utfordringene kan også bli spesielt store når de kognitive vanskene opptrer samtidig med et høyt angstnivå. Uansett mønstre av psykologiske belastninger må behandlingen skreddersys og justeres kontinuerlig. Selv om vi her har identifisert tre hovedmønstre, har hver pasient sin unike kombinasjon av symptomer som krever individuell tilpasning av behandlingsapparatet.

Studien reiser flere interessante spørsmål for videre forskning, blant annet i) hvilken rolle spiller kjønn, alder, smerte, mage-tarm-symptomer og mikrobiota i disse mønstrene, ii) hvordan utvikler disse mønstrene seg over tid, og iii) hvordan påvirker psykologiske belastninger effekt av behandling.

Konklusjon

Resultater fra undersøkelsen viser betydningen av en systemforståelse av IBS, og understreker behovet for en grundig psykologisk kartlegging for å oppnå individuelt tilpasset behandling. For mennesker med IBS stilles det spesielt høye krav til kognitiv og emosjonell kontroll for å kunne mestre tarmens mange plager – plager som kommer på toppen av andre utfordringer og krav i hverdagen. Ved å anerkjenne og adressere IBS som en multifasettert tilstand der det kan være ulike mønstre av psykologiske belastninger, kan helsepersonell gi mer omfattende støtte og behandling til den enkelte pasient.

Studien demonstrerer også verdien av å bruke avanserte analysemetoder som maskinlæring for å avdekke mønstre som kan være vanskelige å oppdage med tradisjonelle statistiske metoder. Dette åpner for nye muligheter i både forskning og klinisk praksis innen psykosomatisk medisin, der en ser forbi enkle årsak-virkning-modeller i forståelsen av IBS og lignende tilstander.