DEN MENNESKEINNSIKTEN som er oppnådd gjennom klinisk teori og egen praksis, setter psykologen i stand til å gjøre god nytte for seg i mange samfunnsfunksjoner. Den klassiske norske psykologmodellen med fordypning i klinisk psykologi er en kulturell bragd med legitimitet og behov i hele befolkningen. Ingen særinteresser bør få ødelegge denne kulturinstitusjonen. Vi skal betrakte med skepsis de psykologer som bruker tiden til å krige med mennesket på nabokontoret i stedet for å hjelpe medmennesket i terapirommet.

«Terapirommet» skal her forstås bredt. For kommunepsykologen er hele kommunen terapirommet. Et slikt terapirom blir altfor stort for meg, for jeg har møtt og har stor respekt for de to kommunepsykologene i min kommune. Men vi er alle gjennom vår utdanning og praksis kliniske psykologer – den autoriserte psykologen er en klinisk psykolog. Dette fellesskapet skal Psykologforeningen verne. Jeg foreslår
at den nye presidenten setter av minst en dag i uka til å beholde kontakten med sitt terapirom. Det vil alle medlemmene tjene på.

Hva tenker de to presidentkandidatene om dette forslaget?