Du er her

– Må være faglig forsvarlig

Når det ytes helsehjelp ved lavterskeltilbud, må også dokumentasjonsplikten for helsehjelp følges, påpeker helseministeren, som fremdeles har mye godt å si om Stangehjelpa.

Publisert
4. september 2017

Psykologtidsskriftet har stilt dette spørsmålet til helseminister Bent Høie (H):

– Mener du fortsatt at Stangehjelpa representerer noe nytt som bør ut i hele landet?

– Stangehjelpa i Stange kommune er lett tilgjengelig for alle. Du kan selv oppsøke hjelp uten henvisning, det er ingen ventetid, og det er gratis. På nettsiden deres står det at ingen problemer er for små eller for store. Det er en invitasjon som senker folks terskel for å ta kontakt, og som gjør at man kan komme tidligere til. Stangehjelpa er opptatt av å lytte til brukernes ønsker og legger vekt på deres ressurser. I tillegg er de gode på bruk av systematiske tilbakemeldinger fra brukerne.

Dette er i tråd med å skape pasientens helsetjeneste, som er vårt største helse- og omsorgsprosjekt, skriver Høie.

Disse prinsippene mener helseministeren flere kommuner burde ta inn i sine tjenester.

– Tilbudet må samtidig være faglig forsvarlig, skriver Bent Høie i sitt svar.

Om diagnostisering og dokumentasjon skriver han dette:

– Helse- og omsorgsdepartementet ble kjent med at det kan være usikkerhet knyttet til hvordan deler av helselovgivningen skal praktiseres ved lavterskeltilbud. Derfor sendte vi i juni ut et rundskriv som avklarer reglene om diagnostisering og dokumentasjon (Rundskriv I-4/2017 «Om helse- og omsorgstjenestelovgivningens anvendelse ved lavterskeltilbud – særlig om krav til dokumentasjon og diagnostisering»).

– I og med at alle kan oppsøke lavterskeltilbud, med små og store problemer, må det kartlegges hvordan brukeren best skal følges opp. Når det ytes helsehjelp ved lavterskeltilbud, må også dokumentasjonsplikten for helsehjelp følges. Det er klargjort at dagens regelverk ikke er til hinder for lavterskeltilbud, avslutter Høie i sin e-post.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 9, 2017, side

Kommenter denne artikkelen