1 kommentarer til Er psykologer rammet av Pollyanna-syndromet? 

Dette var en skikkelig forfriskende tekst og jeg tror forfatteren er på sporet av noe viktig vi bør diskutere og forholde oss til.
Spørsmålene hun stiller er viktige. "Hva slags språk har vi egentlig i terapien når det gjelder å skille mellom sykdom og såkalte onde handlinger? Kan vi risikere å gi falske håp til pårørende som håper på en bedring, dersom vi forstår og beskriver noe som sykdom?"
Kan Polyanna- positivismen være skadelig.....og er den en benektning av en realitet knyttet til menneskets iboende krefter som også kan være destruktive?
Jordan Petersen argumenterer for at skal man kunne være ekte god må man først ha erkjent onskap både i seg selv og i andre....da blir godhet et valg, en livsinnstilling og man kan velge det gode også i situasjoner hvor man står under press til å kunne skade andre som ledd i f.eks å følge orderer.
I boken " helt vanlige menn" som handler om politifolkene som skjøt og drepte 1500 jøder i Polen, hevder Browning, som har studert beveggrunnene som drev mennene til å delta, at de fleste ikke var fanatiske nazister, men at de handlet ut fra sammensatte motiver, som gruppepress, autoritetstro og rolletilpasning. Browning stiller et spørsmål vi alle må ta stilling til: Kan jeg være sikker på at jeg ville ha handlet annerledes i en lignende situasjon?
Gjennom forbrytelser, ikke minst seksualforbrytelser som forfatteren refererer til, ser vi hvordan mennesker utøver skade på andre.
I terapeutisk sammenheng blir forfatterens spørsmål: «…hva om denne empatien samtidig gjør at andre mennesker kommer til skade…» viktig og må bli tatt på alvor.
I et større perspektiv blir spørsmål knyttet til den menneskelige natur viktig.
Hvem er vi og hva driver oss? Hvor mye hensyn klarer vi å ta til andre hvis de kommer i veien for, eller er gjenstand for våre behov eller vårt begjær?