Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Aktuelt

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 7, 2015, side 580-583 Relaterte saker

«Problematisk med ‘barnets beste’ i mekling»

Prinsippet om barnets beste i meklingssamtaler bidrar til å øke konflikten mellom foreldrene, viser en ny undersøkelse. Psykologene Peder Kjøs, Ole Jacob Madsen og Odd Arne Tjersland vil endre meklingsordningen.

2015-07-05-b.jpg

Måten begrepet «Barnets beste» brukes på i meklingssituasjoner, fører ofte til at foreldrene låser seg enda mer fast i uforenlige motsetninger, sier Odd Arne Tjersland. Foto: Ola Sæther, UiO

– Vi ser at begrepet «barnets beste» inngår som en sentral del i dialogene mellom foreldre som møter til mekling med store konflikter om ordninger for barn. Måten begrepet brukes på, fører ofte til at foreldrene låser seg enda mer fast i uforenlige motsetninger, sier Odd Arne Tjersland.

Nestoren i familieterapi ved Universitetet i Oslo har sammen med kollegene Peder Kjøs og Ole Jacob Madsen undersøkt åtte spesielt konfliktfylte meklingssamtaler, på bakgrunn av data fra den såkalte FORM-undersøkelsen fra 2007 (se vitenskapelig artikkel på side 570). De fant at meklingen ofte tok form av å være en konkurranse om hvordan partenes foretrukne løsninger kunne forankres i barns beste.

– Det er en absurditet at man skal klare å komme til noe fornuftig på én time, i en situasjon der folk er veldig emosjonelt opprørt

Odd Arne Tjersland, professor i psykologi

– Det er viktig å si at det ikke er begrepet i seg selv som er problematisk, men hvordan det brukes. Begrepet er jo bare et allment prinsipp, men det er ikke gitt et innhold, verken i jussens ellers psykologiens verden. Det er en intensjon om å løfte frem barnet, i motsetning til å løfte frem foreldrene. Utfordringen for meklerne i disse høykonfliktsakene er å komme forbi dette prinsipielle snakket, og hente frem det enkelte barnet i den enkelte familien, og den særegne situasjonen som barnet har. Ofte blir beskrivelser og fortellinger om det enkelte barnets behov helt borte.

Brøt meklingen

Forskerne fant også forskjeller i hvordan de enkelte meklerne håndterte foreldre som sto i slike dialoger. Noen ganger forsøkte de å gå inn i den prinsipielle diskusjonen ved å fremheve hva de syntes var sælig viktig å tenke på. Det ble fort oppfattet som støtte til en av partene, og mekleren mistet noe av sin posisjon i å kunne være dem til hjelp. Flere av høykonfliktparene avbrøt meklingen etter mindre enn én time. Etter 18 måneder hadde fire av de åtte parene fortsatt ikke kommet til en løsning.

– Jeg mener det er viktig å utforske hva hver av foreldrene mener med barnets beste, ikke bare snakke om det allmenne barnet, men om Trude og Kari og Petter, hva de har opplevd i sin familie, hvordan de har levd sammen, hvordan de har hatt kontakt med mamma og pappa, hva barna er opptatt av nå. Foreldrene har ulike fortellinger, men det er viktig å starte der. Videre er det viktig å bruke mer tid på samtaleprosessen.

Tjersland mener at for lite tid kan føre til at partene presser frem en avtale når man egentlig ikke er klar for det, eller at det blir brudd i meklingen.

– Tidligere hadde mekleren anledning til å holde folk igjen i meklingen i inntil tre samtaler. Den ordningen ble tatt bort for noen år siden, og det mener jeg er synd. Det er en absurditet at man skal klare å komme til noe fornuftig på én time, i en situasjon der folk er veldig emosjonelt opprørt, både etter det som har skjedd i bruddet mellom dem, og med den frykten og uroen mange har for fremtiden.

– Mener du at mekleren skal kunne kreve at folk møter til mekling?

– Jeg synes vi skal spørre oss om det går an å differensiere mer mellom par som trenger hjelp til mekling og par som klarer å finne frem til ordninger på egen hånd. Vi bruker veldig store ressurser på å få til samtaler med samtlige foreldrepar som separerer seg i dag, også samboere. Et forslag vi i forskergruppen har kommet med, er at de som selv klarer å formulere en skriftlig avtale om barna, ikke trenger å møte til mekling. De som ikke klarer å komme frem til en ordning , må møte til obligatorisk mekling, så lenge mekleren mener det er nødvendig. På den måten kan man frigjøre ressurser til de partene som ikke klarer å bli enige. Og da kan man bruke mye mer tid på dem.

– Vil man ikke da risikerer å miste kontakten med foreldre som er i konflikt?

– Realiteten er at vi mister fryktelig mange uansett, folk som går ut av meklingsrommet med uforrettet sak. Det er bedre å konsentrere kreftene om noen færre. Jeg var med på å lage meklingsordningen i sin tid, men har hele tiden vært skeptisk til å gjøre den til en medisin som skal hjelpe alle. Det blir raskt slik at den obligatoriske ordningen gjør noe med både hjelperne og de som kommer for å få hjelp.

– Vi har allerede rettsapparatet til uløselige barnefordelingssaker. Er det ikke veldig ressurskrevende å bruke så mye tid på mekling?

– Det er langt rimeligere å gi en god og kvalifisert hjelp til foreldrene forut for retten enn å sende dem videre til dommere, sakkyndige og advokater. Noen må selvsagt videre dit, men antallet saker for retten har økt betydelig. Dette koster mye mer for samfunnet, og det gir ingen garanti for et bedre foreldresamarbeid. Retten jakter ofte på forlik, og i mange tilfeller føler partene seg presset til å akseptere løsninger de ikke står inne for selv. Jeg synes det er fabelaktig at foreldre i Norge kan søke og få gratis hjelp ved bruddet. Her snakker vi om de som strider, de som nesten har mistet alt håp om at det er noen vits å snakke sammen. Mange av dem fortsetter å leve i en uavklart, anspent og tidvis høyeksplosiv situasjon i lang tid etter bruddet. Halvparten av høykonfliktfamiliene i vår undersøkelse har ikke noen avtale 18 måneder etter bruddet. Det er disse barna man kan tenke seg er ekstra utsatt. Å nå inn til deres foreldre vil spare masse ressurser, ikke minst i barne- og ungdomspsykiatrien senere, mener Tjersland.

Kjent med problemet

Også meklere og advokater har erfaring med barnets beste som et problematisk begrep.

Kjent med problemet

Også meklere og advokater har erfaring med barnets beste som et problematisk begrep.

Toril Stray jobber som mekler i Bufetat region Øst, og holder også kurs for andre meklere. Stray viser til at begrepet «barnets beste» er et juridisk begrep forankret i både norsk og internasjonal rett. Hun mener at «barnets beste» er et viktig begrep, men det er en forutsetning at det gis konkret innhold i hvert enkelt tilfelle.

– Det er viktig å utforske hva hver av foreldrene mener med barnets beste, ikke bare snakke om det allmenne barnet

Det er også vår erfaring at foreldre kan bruke begrepet «barnets beste» mot hverandre i konfliktsituasjoner. Meklerens oppgave er å hjelpe foreldrene til å se de felles ønskene de har for barna sine, og å se hva akkurat dette barnet trenger, uavhengig av foreldrenes ønsker. Vår opplevelse er at foreldrene vi møter, vil det beste for barna sine, sier hun.

2015-07-06-c.jpg

Psykolog Knut Rønbeck.

– Hvordan kan meklere hjelpe foreldre å finne ut hva som er barnets beste?

– Tilbudet om høring av barn i familievernet gir foreldrene en god mulighet til å få høre hvordan barnet har det, hvordan barnet opplever situasjonen, og hva som er viktig for barnet. Vi erfarer at det gir foreldrene et felles fokus, og er mange ganger det som gjør at foreldrene i stedet for å fokusere på konflikt, rettigheter og egne behov, blir opptatt av hva barnet deres trenger. Det er et godt utgangspunkt for å få til gode avtaler og best mulig foreldresamarbeid til barnets beste etter brudd, sier hun.

Curt Lier, president i Juristforbundet, kjenner også igjen forskningsfunnene.

– Jeg er ikke sikker på at det er noe galt med selve prinsippet om barnets beste, men ofte praktiseres det på feil måte. Barnets beste handler ikke om hva foreldrene ønsker, men hva som er best for barna. Problemet er at det ofte er så dårlig stemning mellom foreldrene at man bruker mer energi på å ødelegge for hverandre enn på å finne ut hva som faktisk er barnets beste. Dersom mekleren får en mistanke om at foreldrene bruker begrepet for å sverte den andre, må dette slås ned på. Det må få konsekvenser, sier han.

Lier mener at en løsning kan være at meklingsperioden går over lengre tid enn det som nå er vanlig.

2015-07-07-c.jpg

Curt Lier, president i Juristforbundet.

– Hvis forskning nå viser at det er svakheter med hvordan man praktiserer prinsippet om barnets beste, må det få konsekvenser for hvordan meklingen foregår. Jeg tror det er svært menneskelig under en meklingssituasjon å blande sammen hva som er egne vonde følelser og skuffelser overfor et forhold som er gått i stykker, og hva som er det beste for barnet. Hvis man brukte mer tid på meklingen, kunne foreldrene fått muligheten til å rydde i dette, mener han.

Psykolog Knut Rønbeck som har forsket på barnefordeling, støtter langt på vei innspillene til artikkelforfatterne.

– Hvis de går inn for mekling som handler om konkret dialog, er jeg enig med dem. Gjerne en styrt prosess som går over noe tid. Ofte blir barnefordelingssaker rene tilbakeskuende diskusjoner som dreier seg om hvem som har vært den beste forelderen, istedenfor å snakke om hvordan man kan komme frem til det som er det beste for barnet fremover, sier han.

Han er likevel ikke sikker på om meklingen bør gjøres tvungen for parene som ikke klarer å komme frem til enighet.

– Jeg er usikker på om det er familiekontorene som er beste instans til å løse slike konflikter. I dag løses åtti prosent av sakene som kommer inn for retten, gjennom konflikt- og forsoningsmodellen. Det resultatet synes å stå seg. Rettsapparatet er den beste konfliktløsende instansen vi har, både fordi det er en prosess som går over noe tid, og fordi man har noen rettslige rammer og en dommer som ikke avslutter saken før den er løst, sier han.

Anklager Tjersland for høyt konfliktnivå

Foreningen 2 Foreldre mener dagens barnelov skaper et høyt konfliktnivå, og anklager Tjersland for å ha bidratt til dette.

Anklager Tjersland for høyt konfliktnivå

Foreningen 2 Foreldre mener dagens barnelov skaper et høyt konfliktnivå, og anklager Tjersland for å ha bidratt til dette.

Foreningen 2 Foreldre er en tverrpolitisk organisasjon som arbeider for barns kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd. De ønsker å endre barneloven slik at utgangspunktet blir at foreldrene fortsetter sitt likeverdige foreldreskap selv om mor og far slutter å være kjærester.

– Vi mener det er feil å bruke «barnets beste» som grunnlag for en rangering av foreldre når de fleste forstår at foreldrene sammen står sterkere rustet til å ivareta barnets interesser i fellesskap, sier leder av foreningen, Rune-Harald Rækken.

Foreningen mener dagens barnelov skaper et høyt konfliktnivå, fordi foreldrene deles inn i henholdsvis omsorgsforelder og bostedsforelder.

– Når det gjelder «barnets beste», er ikke dette definert i barneloven, og derfor ser en at partene og også de som behandler disse sakene, bruker begrepet etter eget forgodtbefinnende, sier han.

Foreningen 2 Foreldre har foreslått i høringssvar til departementet at det tas inn en definisjon av «barnets beste» i barneloven. De vil at en legger seg på de prinsippene som kan utledes av FNs barnekonvensjon, som barnets rett til regelmessig kontakt med begge foreldre, barnets rett til å motta omsorg fra begge foreldre, etc.

– Barnelovens preferanser for ikke likeverdige løsninger, hvor den ene forelderen gis juridiske og økonomiske særrettigheter på bekostning av den andre, presser foreldrene i en svært uheldig posisjonering. Det blir en kamp om å bli den foretrukne forelderen. Vi vet at langvarige foreldrekonflikter er skadelig for barn. Posisjoneringen tar fokus vekk fra det som bør være det viktigste – nemlig hvordan legge til rette for framtidig foreldresamarbeid, sier Rækken, og fortsetter:

– En kan ikke gjøre som Tjersland et al. gjør, å klage på at det er konflikter mellom foreldrene samtidig som Tjersland har vært en av de fremste eksponentene for å holde fast på et utdatert og konfliktskapende A- og B-foreldreregime. De eneste som tjener på å opprettholde et slikt system, er de som henter sitt levebrød fra tvister mellom foreldre etter barneloven, mener Rækken.

Odd Arne Tjersland kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Foreningen 2 Foreldre.

– Jeg har alltid stått som eksponent for at foreldrene må støttes til å treffe sine egne avgjørelser. De er i utgangspunktet de beste til å avgjøre hva som er best for deres barn. Klarer de ikke dette, bør de få hjelp til å bruke mer tid på beslutningsprosessen. Kommer de likevel ikke frem til enighet, mener jeg at rettsinstanser bør legge vekt på den foreldrepraksis og de roller som barn fra før av har vært vant med, og ikke vurderinger om hva foreldrene opplever som mest rettferdig når man treffer avgjørelser om bosted og samvær, sier han.

Til toppen av artikkelen