Menerstatning – noe psykologer bør vite om?

Menerstatning ved yrkesskade gir kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade. Psykologer kan bli bedt om å vitne eller avgi erklæring i tilfeller der en arbeidstaker søker kompensasjon i tillegg til andre trygdeytelser, for eksempel uføretrygd.

Ved utmåling av årlig menerstatning anvendes tabell for beregning av medisinsk invaliditet beskrevet i F21.04.1997, nr. 373 Forskrift om menerstatning ved yrkesskade fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Forskriften beskriver alminnelige bestemmelser samt invaliditetstabell, og vedlegg til forskriften gir veiledning for bruk av tabellen. Tabellen er lite utbygget med hensyn til psykiske lidelser. Det som er omtalt spesielt, er psykoser og psykiske lidelser som debuterer under militærtjeneste, og psykiske skader som følge av traumer påført i arbeidssituasjonen. Posttraumatisk stresslidelse med symptomer som medfører betydelig hemning i dagliglivet, kan gi en menerstatning på rundt kr 20 000 per år.

For diagnoser som ikke er angitt i tabellen skal det foretas skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i tilstander som likner. Når flere diagnoser forekommer samtidig, skal invaliditetsgrad for hver diagnose fastsettes og deretter vektes etter regler i angitt i forskriften.

Psykologen vil kunne bli bedt om å gjøre vurdering av årsakssammenheng mellom arbeidsulykke og sykdomstilstand. Eksempler der dette kan være aktuelt, er ved løsemiddelskader eller følger av PTSD. Psykologen vil da bli bedt om å sannsynliggjøre eller fastslå årsakssammenheng mellom diagnose og yrkesskade/yrkessykdom og graden av invaliditet og dermed størrelse på erstatningen som skal ytes. Målet for psykologen er ikke å argumentere for høyest mulig erstatning, men å gi en kvalifisert sakkyndig uttalelse. Kjennskap til forskriften er da en forutsetning.