Vi har fått ny drakt. Føringene om at Psykologtidsskriftet må holde vitenskapelig standard, kan vise seg å bli enda viktigere enn hva man kunne forutse for fem år siden, og designet er utviklet på grunnlag av denne endringen.
Psykologstanden styrer mot veiskiller i fagpolitikken, profesjonsutdanningen og forskningsfeltet.
Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element.
Når muligheten byr seg, bør vi strekke oss langt for å bidra til gjenoppretting av kontakt med omsorgspersonene.
Kommentarer til «Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser – teori og kliniske implikasjoner» av Hoffart og Johnson
De siste årene har følelser blitt stadig mer vektlagt på tvers av terapiretninger. For første gang har forskningslitteraturen blitt systematisk gjennomgått i en norsk undersøkelse.
Influenserpsykologer skaper nye fagetiske dilemmaer og får meg til å stille spørsmålet: Når er en psykolog ikke lenger en psykolog?
Et godt fungerende psykisk helsevern krever gode faglige prioriteringer. Psykologspesialistene har ikke kompetanse til å bidra til at prioriteringene realiseres.
Teknologiglede og ønsket om å hjelpe flest mulig vil ikke stanse KI ved dørterskelen til et terapikontor.
Det finnes stort potensial for endring og vekst i å utforske døden og eksistensielle temaer i klinisk praksis.
«Når vi leser en roman, kan vi komme veldig tett innpå et annet menneske, og det på en måte som kan ligne litt det vi gjør i terapirommet» sier Eivind Normann-Eide om hvordan skjønnlitteraturen kan utfylle psykologifaget.
Omfangsrik håndbok i emosjonsfokusert terapi for enhver terapeut som jobber med følelser.
Både skjønnlitteratur og psykoterapi kan gi stemme til det usigelige i mennesket, skriver Sigmund Karterud.
