Temanummer: Klinisk helsepsykologi
Tilbud om psykologisk hjelp er mangelvare i somatikken. Descartes og dualismen hjemsøker utdanningene og helsevesenet.
Oppfatningen av smerte har endret seg betydelig gjennom historien. Helsepsykologiens utvikling gjenspeiler disse endringene.
Betegnelsen langvarig smerte kan styrke håp om bedring – og er mer i tråd med forskningen.
Psykologiske prosesser kan påvirke biokjemiske og nevropsykologiske prosesser. Klinikere kan gjøre nytte av kjennskap til fenomenet.
En fleksibel og transparent veksling mellom intervensjoner fra ulike behandlingsmetoder er nyttig i smertebehandling.
Et helhetlig og multifaktorielt behandlingsperspektiv kan redusere belastning og risiko for psykisk uhelse hos barn med somatisk sykdom.
Når barnets liv er i fare og umulige valg skal tas, er faren for konflikter i behandlingen stor. Med konkrete grep kan psykologen styrke samarbeidet med foreldrene.
Den nye forståelsen av symptompersepsjon åpner flere veier til bedring.
Modellen er utviklet for pasienter med betydelig redusert funksjonsnivå som følge av long covid.
Å møte pasienter med sammensatte symptomtilstander kan være utfordrende. I klinisk helsepsykologisk kartlegging bør man nærme seg utfordringene på en klok og gjennomtenkt måte.
Hypnose kan alene eller i kombinasjon med farmakologisk behandling bety mye for opplevd smerte, engstelse – og motivasjon og effekt av behandling.
Overgrepsutsatte barn blir ikke alltid trodd av retten. Det må ikke bli enda vanskeligere for dem å bli hørt.
Utdanningen trenger videreutvikling, og psykiske helseteam må lovfestes i somatiske sykehus.
Selvhjelpsbok om langvarige helseplager byr på anvendelig realitetsorientering for både pasienter og behandlere.
