Gjenopprettende prosess
En spesiell metode kan gjøre forskjell i arbeidet med unge som forgriper seg på jevnaldrende. Men det kan være et sjansespill å ta den i bruk, mener Bodil Sørheim og Tuva Melsom.
«Jeg har blitt flinkere til å forklare andre at hodet mitt fungerer annerledes.»
Det mest sentrale var at tilbudet ga ungdommen anledning til å kjenne tilhørighet og fellesskap.
Hva gjør vi mot barn og unge hvis vi av kapasitetshensyn skriver dem ut for tidlig – og så skylder på dem?
Jonas Sharma-Bakkevigs tekst Psykologers belastninger krever et indre arbeid er et prakteksempel på psykologisering.
Ja, det er på tide å «utvide det psykologiske perspektivet» i debatten om kjønnsinkongruens!
Psykologspesialist Fredrik Sylvester Jensen gjentar påstanden om at foreldre er uten betydning for barns utvikling. Dette er det ingen forskere som vil være enig med ham i.
Vi verdsetter Fredrik Sylvester Jensens initiativ til en diskusjon om kompliserte utviklingsprosesser. Dessverre bommer han i referanser og slutninger.
Marit Johanne Bruset uttrykker i juliutgaven at jeg bruker «the affirmative model» på en altfor forenklet måte.
Vår spådom er at pasienter som trenger langtidsterapi, ganske snart må belage seg på å betale behandlingen selv.
Psykologforeningen jobber for mer tverrfaglig samarbeid, men vår spesialistutdanning kan ikke romme alle gode og motstridende hensyn.
Jeg finner Ole Magnus Viks anmeldelse av min bok om psykiatriens grunnlagsspørsmål såpass ekstrem i både form og innhold, at jeg ikke vil la den stå uimotsagt.
Jeg har til gode å se at det å fortelle om psykologers arbeidshverdag har gått på bekostning av fag og samfunnsansvar.
Det er lett å la seg overbevise av Vidar Husbys presentasjon av målbevisst ferdighetstrening – som samtidig understreker at det koster å utvikle seg.
Sosiologen Richard Reeves tar for seg en mannsrolle i endring, og hva vi kan gjøre for å hjelpe menn som strever.