Kulturforskjeller i terapi
Psykologtidsskriftet styrker fra 1. juni sin rolle som organ for publisering av vitenskapelige artikler. Det skjer gjennom lanseringen av manuskriptsentralen ScholarOne Manuscripts.
Hvordan kan psykologer jobbe mer effektivt når de møter pasienter med minoritetsbakgrunn?
Behov for individuell tilpasning av innhold og omfang var viktige erfaringer i utviklingen av programmet, som er bygget opp spesielt med tanke på å øke barnas kunnskap og mestring.
Ironien i at noen som skal opplyse andre om farene ved stress og selvforsakelse, selv svømmer i kortisol, har gått fra komisk til tragisk.
Kravene til rettssikkerhet og faglig kompetanse er lavere i barnevernet enn i psykisk helsevern når det utøves makt. Det er det gode grunner til å problematisere.
Vi bør erkjenne at vi har overvurdert miljøets betydning for psykologisk utvikling. Det er pussig at det ikke har materialisert seg tydeligere i klinisk praksis.
Helsemyndighetene har forsømt sin oppgave når det gjelder å bygge ut tilbud i form av regionale kompetansesentre med tilstrekkelig faglig kompetanse for personer med kjønnsinkongruens.
Jeg vil på det sterkeste advare mot en praksis der vi som psykologer venter med å anerkjenne kjønnsidentitet før vi godkjenner klienters virkelighetsoppfatning.
Det var med undring og skuffelse eg las artikkelen «Unges forståelse av åpenhet om psykiske problemer: en kvalitativ studie» i maiutgåva av Psykologtidsskriftet.
Når befolkningsgrupper med minoritetsbakgrunn kommer dårligst ut i statistikken for psykisk helsehjelp, er det spesielt én gruppe helsetjenestene ikke fanger opp.
– Få relasjonsarbeidet tilbake i psykiatrien, er oppfordringen fra denne interessante og viktige artikkelsamlingen – som kunne vært strammere redigert.
How Psychologists Failed påpeker at psykologien har sviktet fattige og minoriteter, men boken er for ensporet og unyansert, noe som går på bekostning av et viktig budskap.
