Frykter romantisering av psykisk uhelse
Ungdom viser stigende skepsis til full åpenhet om psykisk uhelse. De frykter romantisering av psykiske lidelser. Åpenheten kan føre til at oppmerksomheten vris bort fra dem med alvorlige tilstander, mener fagfolk.
Prenatale påkjenninger virker inn på utviklingen av barnepsyken og gjenspeiler seg i barnas uttrykk i terapirommet.
Jenter reagerer sterkere i form av mer depresjon når de utsettes for stressende livshendelser og mobbing.
Innføring av psykodynamiske kasusformuleringer har ført til bedre behandling, viser erfaringer fra en Fengselspsykiatrisk poliklinikk.
Det er fagetisk problematisk at psykologer ikke prioriterer dem som trenger oss aller mest.
Psykologer kan både anerkjenne og utforske unges kjønnsopplevelse. Det er ingen motsetning mellom de to prosessene.
I aprilutgaven av Psykologtidsskriftet undrer Julie Sture Sørensen seg over hva en «ordentlig» psykologjobb er. Det har jeg også lurt på.
Hvor sikre kan vi egentlig være på at jenters psykiske helse er spesielt rammet av langvarig bruk av sosiale medier? Kunnskapsgrunnlaget har svakheter.
Halvor Kjølstad etterlyser mer forutsigbarhet for fremtidige kursledere på fellesprogrammet i sitt debattinnlegg i aprilnummeret av Psykologtidsskriftet.
En så inngripende digital omlegging som Psykologforeningen nå gjennomfører, medfører dessverre overgangsproblemer. Men det er ingen vei tilbake.
Få psykologer er med på å utforme norsk politikk, og fraværet vårt merkes i utformingen av psykisk helsevern. Hvorfor er det sånn, og hva bør vi gjøre med det?
Det måtte en idéhistoriker til for å fortelle en nyansert historie om Wilhelm Reich. Resultatet er oppsiktsvekkende godt.
Hvordan bidrar klienter til endring i terapi? Ny bok oppsummerer kunnskapen om klientfaktorer, og gir nyttige tips til klinikere.
