Oppgjør med tokjønnsmodellen
Sexologiprofessor Elsa Almås mener vi er på god vei til å skrote tokjønnsmodellen. Nå vil hun omfordele makta til dem som bestemmer hvem som skal behandles for kjønnsinkongruens.
– Å behandle pasienter med kjønnsinkongruens krever et visst volum av pasienter for å kunne utvikle kompetanse til å kunne gi forsvarlig behandling.
Transpersoner bør bli møtt av terapeuter med bedre kunnskap og innsikt om kjønnsmangfold.
Behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens styrkes med etableringen av regionale senter. Det viser to års erfaringer fra Norges første senter i Vestfold
Hva gjør det med et menneske å få livet sitt brettet ut i tv og andre medier?
Hvis psykologer og andre helsearbeidere unngår anerkjente psykologiske metoder i møte med smertepasienter, vil det bety et stort tilbakeskritt for alle som lever med langvarige smerter.
Det er på tide å ta et oppgjør med sorgens tabu og innføre muligheten til å skrive ut sorgmelding.
Psykiatere bør gjøre mer enn å skrive ut medisiner og ta seg av somatikken.
Opphøret av retten til fritt behandlingsvalg skjer omtrent samtidig som vi får vite at våre folkevalgte selv har bevilget seg mulighet til umiddelbar, forhåndsbetalt helsehjelp.
Mange psykologer viser tidvis en litt smal forståelse av sosionomers bidrag i hjelpetjenestene.
Tar en helt bort tvangsmedisinering som mulighet, holder det ikke med forbedring og utvikling innen de eksisterende rammene i psykisk helsevern. Da må vi utvikle et helt nytt tilbud.
Den atferdsanalytiske behandlingsmetoden EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention) er viktig for å øke autisters livskvalitet, autonomi og selvstendighet i ungdoms- og voksenårene.
Som faggruppe bør vi ta større ansvar for å formidle at behandling med lav epistemisk status også kan være god og virksom behandling.
Det beste Ole Magnus Vik sine tekster om grunnlagsproblemer kan bidra til, er at vi terapeuter kan tåle oss selv som utilstrekkelige.
Jeg er uenig med Henrik Berg i at forsøket på å definere grunnetos er uforenelig med et verdipluralistisk samfunn.
Heidi Hjelmelands bok Selvmordsforebygging er et mangefasettert oppgjør med tradisjonell suicidologi, og stiller sentrale spørsmål om hva som er gyldig kunnskap.
Forfatter Lena Lindgren beskriver hvordan medieteknologien påvirker samtiden, og hvordan den har fått en betydelig makt over livet vårt.
Etter mange timer i terapeutstolen og som forsker, har Fanny Duckert samlet «alt» hun har hørt og lært mellom to permer. Dette er en bok jeg mener er relevant for den som står i en endringsprosess, og for dem som skal følge på veien.
Basal eksponeringsterapi (BET) er en relativt ny behandlingsmodell, som har fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Det er dermed på tide at terapiformen endelig presenteres utfyllende i bokform.
