Etikk ved tvang
Peter Treufeldt mener pakkeforløp i behandlingen av psykiske problemer sikrer like god behandling til alle.
I omtrent 60 år handlet ledelsesforskningen nesten utelukkende om hva som skapte den gode lederen. Hvor ble den destruktive sjefen av?
På Psykologforeningens landsmøte kan det bli flere kandidater å velge mellom til vervet som visepresident. Det er verre å finne folk til Fagetisk råd og Ankeutvalget for fagetiske klagesaker.
Gruppebasert refleksjon om etiske utfordringer ved bruk av tvang viser at behandlere ofte står i situasjoner der viktige verdier strider mot hverandre. Den viktigste verdiavveiningen synes å være om pasientens autonomi skal vike for andre hensyn.
Langvarige fysiske plager uten kjent årsak kan føre til at barn og unge blir gjengangere i helsevesenet. Psykologer kan bidra til å skape forståelse for sammenhengen mellom fysiske plager og psykososiale forhold.
Han misliker språklig snobberi. – Skal vi på død og liv skrive slik vi ikke snakker? spør professor og korrekturleser Dag Gundersen.
Hjelper det å sikre broer mot personer som ønsker å ta livet sitt? Et bedre spørsmål er kanskje heller om vi har råd til å la være.
«LAR-pasienten» min velger tannlegen fremfor psykologen. Er hun for sårbar for traumeterapi?
Bør flyktninger og asylsøkere tilbys traumerettet behandling på tross av en ustabil livssituasjon? Et doktorgradsprosjekt indikerer «ja».
Trenger vi utvikling av stadig nye terapimodeller, eller er det stort sett gammel vin på nye flasker?
Spesialistreglementet skal fremdeles sikre fokus på psykisk lidelse.
Begrepet «atferdsvansker» blir beskyldt for å være stigmatiserende, men det er gode grunner til at mange fagfolk bruker det.
Krister Fjermestad gir i desemberutgaven av Psykologtidsskriftet utrolig nok konferanseledelsen i Jerusalem og dem som vil ha dialog mellom jøder og arabere, skylden for Israels okkupasjonspolitikk.
Det er en sterk statistisk sammenheng mellom fattigdom og rusproblemer.
Psykologforeningens hjemmeside har ikke én fane som inneholder ordet arbeid. Hvorfor er det slik?
En god manualbasert klinisk bok om traumearbeid, med noen teoretiske og metodiske svakheter.
Et godt startpunkt i forståelse og behandling.
Wilfred Sagen, hovedpersonen i Johan Borgens Lillelord-trilogi fra 1955 til 1957, står som en representant for etterkrigstidens flertydige, uhåndgripelige, selv-skapende menneske. Den samme individualistiske tidsånden har formet psykoterapeuten.
Ideen om affekten som menneskets viktigste drivkraft har fått stor gjennomslagskraft, skriver Pål Ulvenes.
