TEMANUMMER: Diagnoser
Skal du vinne evolusjonskampen, må du kunne bløffe. Skal du bli en mester i bløff, må du kjenne din psykologi.
Sakkyndighet engasjerer mange. I kjølvannet av debatten dukker det opp nye forslag til organisering av sakkyndig praksis. Men ikke alt nytt er nødvendigvis en forbedring.
Synes psykologer at det er stas om vi får sykmelde, tvangsinnlegge og skrive ut medisiner, eller ønsker vi en ny humanistisk revolusjon?
Kvifor er eg vorten skyteskive for psykologen og psykoanalytikaren?
Hvad fortaller det os om den tid vi lever i, at vi i stigende grad anvender psykiatriske diagnoser til at forsta menneskelig lidelse, afvigelse og excentricitet?
Barn ønsker å være som alle andre barn. Hvordan er det da å få en diagnose som gjør at man føler seg definert som annerledes?
Debatten rundt nye DSM-5 har vært voldsom. I kulissene står sterke personligheter.
Diagnosar er kunnskap, men kva slags kunnskap? Er det samsvar mellom det psykiatridiagnosar gir seg ut for å vere, og den samfunnsfunksjonen dei har?
Stadig flere menneskelige karaktertrekk omdefineres til medisinske diagnoser, noe også DSM-5 kan bidra til. Vi trenger derfor forskningsfelt som «diagnosenes sosiologi», som tilbyr et utenfrablikk og åpner for en debatt om utviklingen.
Disiplinen psykopatologi har blitt skadelidende ved innføringen av operasjonelle diagnosesystemer. En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig for klinikere og rettsapparatet.
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Enkelte psykologer i offentlig psykisk helsevern synes å avvise diagnostisk klassifikasjon. Da bør vi spørre om pasientene får den helsehjelpen de har krav på, og om psykologens praksis er faglig forsvarlig.
Molekylærgenetisk forskning er i sterk vekst og vil prege diskusjonen omkring normalitet, diagnoser og sykdom i fremtidens psykiatri. Aktører i psykiatrifeltet trenger kjennskap til genetikk for å kunne vurdere relevansen av nye funn for egen praksis.
Hvor ble hysteriet av? Nyere psykodynamisk teori om symptomer som kommunikasjon gir den avlagte diagnosen fornyet aktualitet.
Økte forventninger til jenter om å være flinke, snille og attraktive bidrar til å skape et sinne som mange stumt og straffende vender innover. Dagens diagnosekultur er med på å usynliggjøre omkostningene med en verden som krever mer og mer lydighet.
Lov om barneombud ble oversendt Stortinget august i år og vil antagelig bli behandlet av Stortinget i nærmeste fremtid.
Denne spalten legges ned. Gled deg til oktoberutgaven!
