Det vi opplever, forsvinner bak oss. Nåtiden erstattes av en ny nåtid vi ikke har vært i før. Foran oss ligger det ukjente. Tiden er et mysterium. Men kanskje går det an å si noe om den gjennom tegnspråk, gjennom et dikt av poeten og psykologen Tomas Tranströmer, og ved å huske en elsket bestefar som fikk Alzheimer.
