Temanummer: Kognitiv atferdsterapi for barn og unge
Leketerapi i nye rammer? Det hørtes spennende ut! Men boka viste seg å gi et broket bilde av hva som faller inn under forfatternes begrep av leketerapi.
I årene etter Freud er psykoanalysen med jevne mellomrom erklært død og maktesløs – passé, uvitenskapelig, uinteressant. Populærkulturen sier paradoksalt det motsatte.
Ved anvendelse av kognitiv atferdsterapi må en ta i betraktning relevant kunnskap om barns utvikling. Det er ikke tilstrekkelig å anvende enkle tilpasninger av modeller og intervensjoner fra voksenfeltet og anta at samme metodikk eller forståelsesmodell også kan benyttes for barn og unge på ulike utviklingsnivåer.
I arbeidet med barn kompliseres alliansebyggingen av at terapeuten må utvikle allianser med flere enn barnet alene. Men mange av teknikkene innen kognitiv atferdsterapi bidrar til alliansebygging med barnet.
Kasusformuleringer er et lite utforsket hjelpemiddel i kognitivt atferdsterapeutisk arbeid med barn og unge. Men de har et potensial for utvikling av ny kunnskap og styrking av terapeutenes kliniske ekspertise.
Kognitiv-atferdsterapeutisk behandling av angstlidelser hos barn og ungdom har god forskningsevidens fra universitetsklinikker, men blir sjelden anvendt i klinisk praksis. Bedre opplæring kan gi økt og mer fleksibel bruk av programmene.
This article reviews research on the outcomes of cognitive-behavioral therapy (CBT) for anxiety disorders in youth. The various formats of CBT are described, and future directions are offered.
This article aims to address the usefulness of cognitive-behavioral therapy (CBT) as an effective intervention with depressed young people and to consider ways of enhancing therapeutic success. The importance of consideration of the young person’s context is described, and methods for including these elements of the clinical formulation in planning intervention are discussed.
Kognitiv atferdsterapi viser seg velegnet også overfor barn og unge med atferdsvansker. Norsk forskning viser at to tredjedeler av barna ikke oppfyller kriteriene for atferdsvansker ett år etter behandling, og at effektene holder seg etter fem år.
Kognitiv atferdsterapi i form av eksponeringsterapi med responsprevensjon anbefales av internasjonale ekspertpaneler som et første behandlingstilbud for barn med tvangslidelser. Utfordringen er at få klinikere har nok kunnskap eller trening i bruken av denne metoden.
Mange barn og unge lider av sosial angstlidelse – og de vokser den ikke uten videre av seg. Nyere forskning på utvikling og opprettholdende faktorer gir håp om en mer optimistisk behandlingstilnærming.
Hvert år utsettes mange barn og unge for hendelser de opplever som skremmende, og som kan traumatisere dem. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi er en behandlingsmetode som ser ut til å ha god effekt på barn som plages med posttraumatiske stressreaksjoner.
Sosial ferdighetstrening er en tiltalende og etterspurt intervensjonsform. Utfordringene knytter seg særlig til hvordan en kan sikre varighet og generalisering av lærte ferdigheter og vedvarende miljøstøtte for sosialt kompetent atferd.
Mange barn og unge med Asperger-syndrom og høytfungerende autisme har komorbide lidelser. Tilrettelagt kognitiv atferdsterapi har vist lovende resultater for denne gruppen, spesielt ved angstlidelser og som en del av trening i sosiale ferdigheter.
Kognitiv atferdsterapi med barn er en nyttig behandlingsform da mange av de problemene vi ser hos barn, er knyttet til mangelfull evne til å regulere tanker, følelser og handlinger.
Familiearbeidet er avgjørende når man behandler barn, også ved med tvangslidelser, sier John Piacentini. Forskergruppen hans ved UCLA har utviklet en intensiv familiebehandling. Målet er å hjelpe foreldrene til å ta mindre del i barnets symptomer.
Bedret selvinnsikt kan forklare mye av langtidseffekten ved psykoterapi. Det viser resultater fra den norske FEST-studien (First Experimental Study of Transference-interpretation).
Han er sakkyndig i lommemannsaken og har tatt doktorgrad om ekspertenes rolle i alvorlige straffesaker. Nå setter han et spørsmålstegn ved om de sakkyndige gjør en god nok jobb.
Landsmøtet er avslutta. Kor blei det av dei store visjonane? Vedtaka som kan dra profesjonen og faget vidare? Det var som om lufta gjekk ut av ballongen allereie på slutten av dag ein, då Sentralstyret trekte sitt eige forslag om endringar i medlemskriteria.
Landsmøtet avviste forslaget om å åpne for medlemskap for psykologimastere. I stedet vedtok de et kompromissforslag. Vi ba fem delegater om å kommentere vedtaket.
Det europeiske psykologsertifikatet er en realitet. Norge er først ute med sertifiseringen, og så langt har 51 psykologer sluppet gjennom nåløyet og blitt tildelt sertifikat fra den norske komiteen.
