Historisk blikk på behandling av samer
Da Janet Swim fikk et viktig verv i The American Psychological Association (APA), bestemte hun seg for å tråkke opp nye spor. I fjor presenterte hun en rapport som ser på psykologi i sammenheng med klimaforandringer.
Det er ingen motsetning mellom å ivareta psykologifaget og samtidig være en profesjonsforening. Vi ser ingen grunn til å endre kriteriene for medlemskap i Psykologforeningen.
Mange psykologer sier at vi lærer brukermedvirkning gjennom vår utdannelse. Det er ikke brukerne enig i.
Brukermedvirkning er det enkle, men kompliserte svaret på hva som bør gjøres for å øke pasienters utbytte av terapi.
Grunnen til at Psykologisk institutt endret opptaksreglene var at vi ønsket en profesjonsutdanning med bedre integrering av klinikk og ferdighetsopplæring.
Haldis Hjort vil fordele sitt psykoterapitilbud mer i tråd med en rettferdighetstankegang. Det er imidlertid slett ikke sikkert at en slik tilnærming tjener pasientpopulasjonen på sikt. Det vi egentlig trenger, er flere avtalespesialister.
Første del av 1900-tallets Norge var preget av nasjonsbygging og rasetenkning. Ble samiske pasienter behandlet rasistisk i psykiatrien i denne perioden?
Felles oppmerksomhet (eng. «joint attention») er en grunnleggende sosialkognitiv ferdighet som spedbarnsforskere begynte å studere alt på 1970-tallet. I løpet av de siste par tiår er dens betydning blitt åpenbar for utviklingspsykologer, nevroforskere og klinikere som arbeider med atypiske barn.
«De Utrolige Årene» er en veldokumentert behandling av utagerende barn i alderen 3–8 år. Denne studien kartlegger om ADHD og komorbide internaliserings- og eksternaliseringsvansker hos barnet og forhøyet stress hos mødrene påvirker effekten av behandlingen.
Den første systematiske undersøkelsen i Norge viser at én av ti barn har språkvansker, flertallet av dem gutter.
Vi må tolerere og respektere et mer maskulint språk i møte med problemer og terapi. Mer feminine tilnærminger virker lett fremmede for mange menn.
Tegnene til at klimaendringene skjer, er tydelige nok, men vil vi se dem? Vår psyke arbeider hardt for å undertrykke erkjennelsen om at fienden som truer vår eksistens er vår egen levemåte.
Pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/ME må få bedre hjelp fra helsevesenet, sier vinnerne av Bjørn Christiansens minnepris for 2009. Kognitiv terapi har vist seg hjelpsomt, men få pasienter får tilbud om slik behandling.
Behandlingen av kronisk utmattelsessyndrom/ME setter betydningen av et målrettet samarbeid mellom pasient og terapeut på spissen, mener Lars Dehli og Torkil Berge. Deres prisbelønte artikkel om temaet har ført til stor pågang fra pasienter og pårørende.
Da «Torbjørn» fikk diagnosen ME, ble han livredd. I en alder av 33 år trodde den ambisiøse akademikeren at det aktive livet var over. Men så lærte han å bli sin egen terapeut.
Tre hvitkledte skuespillere spiller rollen som Arnhild Lauveng, kvinnen som kjempet seg ut av schizofrenien og oppnådde drømmen om å bli psykolog.
Vi har spurt organisasjonspsykolog Trond Kjærstad, som jobber med lederutvikling og undervisning, om litteratur og lesevaner.
Overraskende mange med spiseforstyrrelser blir bedre eller helt friske etter behandling. Men de som har en unnvikende personlighetsforstyrrelse og i tillegg har vært utsatt for seksuelle overgrep, trenger bedre hjelp.
Coachingsbransjens retorikk om at psykologisk behandling er for syke og coaching hjelper friske til å finne sitt potensial, går rett hjem hos folk. Mens ingen psykologer tar til motmæle.
Plutselig fant hun seg selv foran et TV-kamera og en offensiv Dagsrevyen-reporter med varm mikrofon. Kjersti Hildonen (31) som har frontet kampen mot kuttene i Lørenskog kommunes lavterskeltilbud, var i ferd med å få sin ilddåp som tillitsvalgt for Norsk Psykologforening. Den 16. juni ble kampen kronet med seier.
