E-terapi
Internett er truleg blitt ein betre stad å vera.
Maniske episodar korrelerer med ønske om å bli berømt.
Hvordan er forholdet mellom skilte foreldre og barna deres når barna er blitt voksne? Svaret avhenger av hvem som spørres.
Gudstru kan hjelpa til med å avgrensa angst og minska stress.
Det psykiske helsevernet for barn og unge (HVBU) er basert på tall som en ikke forstår effekten av over lengre tid. Dette fører til dårligere kvalitet av tjenestene til barn og unge.
Leif Skrede og Peter G. Zehentbauer gir gjennom sine talleksempler et bilde det ikke er dekning fori dagens situasjon.
Oddli og Kjøs mener at Kennair (2009) farer med løgn.Som klinisk psykolog kjenner jeg meg ikke igjen i påstanden. Jeg synes manualbaserte behandlinger er svært gode terapimetoder.
Privatpraktiserende avtalespesialister består utelukkende av psykologspesialister og psykiatere. Hva med å innføre en prøveording med refusjon for flerepsykoterapeutiske retninger?
Det er ikke noe klart skille mellom autisme og normalfungering.
En av fem personer med utviklingshemning har til tider svært utfordrende atferd.
Grad av dissosiasjon henger sammen med alvorlighetsgrad av overgrep i barnedommen.
Doktorgradsprosjektet gir kunnskap om hvorfor og hvordan mennesker bruker Internett til helseformål.
Placeboresponsen i smerte henger sammen med reduksjon av negative emosjoner. Menn rapporterer lavere smerte når de blir testet av en kvinne.
De fleste saker lar seg løse når rettsprosessen legger vekt på hvordan foreldrene kan bidra til at barna skal få det godt med dem som mor og far.
E-terapi utfordrer våre forestillinger om psykoterapi og har blitt møtt med faglig skepsis. Forfatterne oppfordrer til en mer systematisk utforskning av muligheter og ulemper ved terapeutisk bruk av Internett. Tre klienter forteller om sine erfaringer med terapiformen.
De fleste studier som omhandler e-terapi, vektlegger e-terapi brukt alene. Denne undersøkelsen har systematisert noen av de første terapeuterfaringene med teknisk sikret e-terapi i kombinasjon med terapi ansikt til ansikt, i norsk psykisk helsevern.
Røynslene til samar og kvenar speler ei overraskande lita rolle i arbeidet medå utvikle ei kultursensitiv helseteneste. Kanskje dei dyrkjøpte røynslene deirakan brukast til å betre situasjonen for alle minoritetsgrupper i Noreg.
Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter er omstridt. Her beskriver vi et kompetansehevende tiltak ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Hovedkonklusjonen er at personlighetsvurderinger både er mulige og nyttige, og bør inngå i standard utredning i rusinstitusjoner.
Avtalespesialister, politikere og Psykologforeningen er enige: Økt kapasitet og bedre samarbeid må til dersom tilgjengeligheten skal bli bedre.
Faglige nettverk gir pasientene bedre hjelp, mener Anne Røer. Hun er avtalespesialist i Oslo, i nært samarbeid med en gruppe fastleger.
Avtalespesialistene på Voss samarbeider tett med fastlegene og gjør det de kan for å holde ventetiden for pasientene nede.
E-terapi er i barndomen på meir enn eitt vis. Terapiforma er ung, lite utvikla og endå mindre dokumentert. Dessutan er mykje av utprøvinga gjort ved Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP).
Gjennom å anvende Sigmund Freuds (1856–1939) teorier på opptakten til annen verdenskrig gir Mark Edmundson denne dramatiske perioden en idéhistorisk og intellektuell dimensjon.
Har metoden meir å seia enn terapeuten? Og kva følger har grunnlagsteoretiske val for faget sin posisjon i norsk helsevesen? Dei store spørsmåla var oppetil debatt då Forening for Psykologer i Psykisk Helsevern (FPPH) arrangerte konferanse i mars.
Profesjonen vår er i endring. Hva er en psykolog om 10–20 år? Vi ønsker mer diskusjon om hvordan vi skal utvikle gode lavterskeltilbud i voksenfeltet.
