Klient og Terapeut
Kronisk smerte er et av Norges vanligste helseproblemer og påfører samfunnet store kostnader.
Det fins en sammenheng mellom bilpynt og aggressiv kjøring.
Følelser spiller en avgjørende rolle i bedømmelsen av rettferdig fordeling.
De tørreste mattelærerne er ikke nødvendigvis de dårligste.
En ti år gammel gutt var overbevist om at terrorangrepet i New York var hans skyld.
Hvordan øke de ansattes forebyggende arbeid på klasse- og skolenivå? Med data fra 490 PP-ansatte fra 121 kontorer i 10 fylker, samt fra 20 skoler, har Idsø analysert handlingsmønstret hos ansatte i PPT.
Mange organisasjoner har foretatt strukturelle endringer for å bygge ned hierarkiet og organisere seg i selvstyrte team, noe som ikke bare krever individuelle ferdigheter, men også relasjonelle selvledelsesferdigheter.
Hvilke ungdommer utsetter seg for risiko for seksuelt overførbare sykdommer? Og hvordan kan disse ungdommene påvirkes til å ta forholdsregler?
En forståelse av, og engasjement i, et barns livsverden er viktig for å oppnå en god allianse.
Årets justeringsoppgjør for statlige ansatte er ferdig. Akademikernes høyeste prioriteringer var universitetssektoren og en del særskilte stillingskoder.
NAV vil de nærmeste årene legge om sine rutiner for refusjon av pasienters utlegg, som drosjeregninger, psykologbehandling og egenandeler ved legebesøk.
Fra 1. januar 2009 vil Norsk Pasientskadeerstatning gjelde fullt ut også for pasienter som går til psykolog.
Sett av tiden allerede nå: Den 5. og 6. november avholdes det årsmøte i Norsk forum for nevropsykiatri.
Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet informasjonsbrosjyrer om psykisk helse på hele 17 språk.
Hvordan kan vi forstå avgjørende overganger i terapiprosessen? Artikkelen drøfter Daniel Sterns forståelse av fastlåst samhandling og endringsskapende samspill med utgangspunkt i Jessica Benjamins intersubjektive teori.
Begrepet motoverføring har gjennomgått en omfattende utvikling. I artikkelen føres begrepets idéhistorie frem til dagens debatt om analytikerens selvavsløring og subjektive bidrag til den analytiske relasjonen.
En dypt empatisk terapeut har stor tilgang til egne følelser og kroppslige opplevelser, og kan få kunnskap om pasientens følelsestilstand direkte. Gjennom dyp empati kan pasienten føle seg raskt og presist forstått.
Kan en kasusformulering hjelpe oss å forstå hvordan konkret samhandling i terapirelasjonen gir mulighet for endring? Prosessforskning med bakgrunn i kontroll-mestringsteori tilsier at pasienter endrer seg når de får «prøve ut» terapirelasjonen.
Johan Sebastian Welhaven gav som universitetslærer flere forelesningsrekker i psykologi. I denne artikkelen vises det hvor sentral psykologien var i Welhavens filosofi, og hvilke begreper som definerte psykologiens innhold på den tiden.
Store forskjeller i smertefølsomhet medfører at rapportert smerte ved samme lidelse varierer kraftig fra pasient til pasient. Nyere forskning viser at disse forskjellene i betydelig grad skyldes genetiske faktorer.
Minner om alvorlige overgrep og vold lever i kroppen i mange år etter hendelsene. Flashbacker i form av kroppslige gjenopplevelser krever en spesiell terapeutisk tilnærming for bearbeidelse.
Hva gjør det med et samfunn at 30 000 mennesker er erklært forsvunnet, mens det settes strek over et rettsoppgjør som straffer de skyldige? At konsekvensene er alvorlige, kan den argentinske psykologen Fabiana Rousseaux skrive under på.
Siste nummer av Impuls handler om biologiens plass i psykologien.
I Haitis hovedstad Port-au-Prince hjelper Stiftelsen Prosjekt Haiti fattige barn. Utdanning viser seg å være selve nøkkelen til et bedre liv. Den norske psykologen Kjell Bjørgvin Nilsen forteller fra det givende arbeidet.
Den som kjenner et sterkt sug etter rus kan få hjelp gjennom trening i oppmerksomt nærvær. Dette sier professor Alan Marlatt, en internasjonalt anerkjent størrelse på avhengighet og rusatferd.
Vi vet alle hvordan smerte føles i ulike situasjoner, men er det slik at vi har forskjellig opplevelse av smerte? Jakten på ulikheter i smertefølsomheten kan være med på å gi et helsebringende svar. Vi setter kursen mot Tromsø.
Er vi i godt humør, har vi lett for å tenke på hyggelige minner. Minnes vi en lei episode, kommer den såre følelsen fra den gangen tilbake. Det er en innbyrdes sammenheng mellom hva vi tenker og hva vi føler.
Tro kan flytte fjell, heter det. Men kan tro bedre hukommelsen? Husker vi bedre når vi tror vi husker bedre? En ny nederlandsk undersøkelse tyder på det.
Opp mot fem hundre psykologer vil fra nyttår kunne sette sin historiske signatur på en sykmelding. Den nye ordningen har fått sterk tilslutning i høringsrunden, så her er det bare å brette opp ermene. Mye skal på plass innen 1. januar.
Alle born i Noreg vil til hausten bli gjort merksame på rusproblematikk.
Psykologer kommer jevnlig i kontakt med pasienter med helseproblemer som kan ha betydning for evnen til å kjøre bil. Da kan i så fall meldeplikten utløses. Denne meldeplikten går foran taushetsplikten.
