Du er her

Orden i ordrekkene

Sideordning med en konjunksjon i midten er den vanligste sideordningen i norsk.

Publisert
5. februar 2013

De mest alminnelige er og eller eller. De kalles da også sideordnende konjunksjoner. Disse stiller noen krav om lik oppbygning av leddet foran og leddet etter konjunksjonen. Ellers blir det en annen konstruksjon. Her er noen eksempler: det føtale og [det] maternelle kretsløpet (uten gjentatt det ser det ut som ett kretsløp); avstanden mellom det teoretisk og [det] praktisk mulige (en kan ikke være «mellom» én ting, så uten gjentatt det ser det ut som noe mangler); bruke vårt skjønn og [vår] erfaring (også feil å la vårt (intetkjønn) vise til erfaring (felleskjønn)); forståelsen og behandling[en] av ulike psykiske lidelser (begge ledd i enten bestemt eller ubestemt form), en lang video[fil?] eller lydfil (uvisst om det er ment video eller videofil; en bindestrek ville hjulpet som plassholder for fil).

Leddet foran konjunksjonen og leddet etter den skal helst ikke være altfor ulike i lengde. Hvis de likevel må være det, er det et gammelt triks at det korteste leddet skal stå foran: «Soldatene klaget over maten [kort ledd] og over den ganske primitive og dertil trekkfulle innkvarteringen [langt ledd]».

Det kan godt hende en skjønner hva som er ment selv om det er uttrykt feil, f.eks. «Kontinentet var delt opp i et Øst- og Vest- Europa» istedenfor «et Øst-Europa og et Vest-Europa». Men det er mye en kan si det om uten å godta det.

Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 2, 2013, side 129

Kommenter denne artikkelen