Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Vi må hilse på noen gamle og nyere kjenninger som stadig viser seg, også i manus til Tidsskriftet.
Men ikke på trykk hvis språkvaskeren har gjort jobben sin. Blant de nyeste, i rask spredning, er «ha rett på» istedenfor «ha rett til» eller «ha krav på– En som heller ikke har lang fartstid, men bevares hvor fort den sprer seg, er «både…, men også». Det heter «både … og». «Det fins både A og B. Det fins A, men også B.»
Blant de gamle er ovenfor/overfor. Ovenfor betyr «høyere oppe (enn)» og ikke noe annet. Alt annet er overfor, dvs. «midt imot, rett foran». «Vi star overfor store oppgaver/problemer/utfordringer. Se linje 2 ovenfor.»
Å minske noe betyr å gjøre det mindre, å minke betyr å bli mindre. «Utgiftene minker hvis vi minsker forbruket.»
Tilgang på noe betyr at det fins, tilgang til noe at vi kan få tak i det. De fleste som bruker dette feil, skriver «tilgang til» når de mener «tilgang på». «Det er dårlig tilgang på gode nyheter, men vi har tilgang til pc hvis det kommer noen å skrive om.»
«De hjelper hverandre gjensidig» er det som noen kaller «smør på flesk». Ingenting kan bli mer gjensidig enn det som hverandre uttrykker alene.
Vi avslutter for denne gangen med ikke nødvendigvis/nødvendigvis ikke. De har nærmest motsatt betydning. Det første betyr «ikke helt sikkert, ikke for enhver pris», det andre «absolutt ikke, helt klart ikke». De fleste som velger feil, skriver «nødvendigvis ikke» når de mener «ikke nødvendigvis».
Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Kommenter denne artikkelen