Du er her

Studie og studium

Denne vesle studien av forskjellen mellom studier og studium kan være vel verdt et studium.

Publisert
5. mai 2011

Vi har noen få hundre ord som ender på -ium. Noen er av felleskjønn, blant dem noen plantenavn, f.eks. geranium – geraniumen/geranien – geranier – geraniene. Langt flere er av intetkjønn, bl.a. halvparten av navnene på grunnstoffer, som vanadium – vanadiumet (navngitt etter en meksikaner med sans for den norrøne gudinnen Freyja, også kalt Vanadís). Så har vi gruppen som månedens emne hører til, herbarium, solarium, studium … Alle har samme bøyning: herbariet, solariet, studiet, og om vi fortsetter med bare det siste: studier – studia/studiene. Dette er smertensbarnet eller heller -paret, for det fins som kjent også en studie – studien – studier – studiene. Feil som «NN har skrevet et studie» eller «NN har utgitt et studium» er ikke sjeldne.

Språkrådet definerer en studie som 1 utkast, forarbeid til (del av) kunstverk, 2 mindre, vitenskapelig avhandling. (Som denne teksten, stryk gjerne kommaet etter «mindre».) Et studium er det å studere. Psykologer har gjennomgått et studium og sikkert skrevet en studie. Siden begge ord bøyes likt i flertall (pluss at studium også kan hete alle studia), kommer rett eller feil bruk an på hvilke ord du setter til. Du kan drive studier (av et studium) og skrive, lese, lage eller utarbeide studier (av en studie), men ikke omvendt.

Etter å ha lest denne lille studien vil du kanskje kaste deg ut i et studium av homonymer, like ord med ulik betydning.

Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 48, nummer 5, 2011, side 470

Kommenter denne artikkelen