Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Dei nye retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens som er sendt til høyring frå Helsedirektoratet, kan få alvorlege konsekvensar for mange barn og unge.
Kan samtaler om bivirkninger i terapi føre til mer kontroll i psykisk helsevern?
En ambisjon med nettverksmodellen er å gi et nytt, ateoretisk fundament i tilnærmingen til psykiske lidelser, men modellen har ingen løsning på sentrale grunnlagsproblemer i psykiatrien.
Terapi er en potent intervensjon, derfor kan det også være skadelig. Vi trenger et språk om negative konsekvenser av terapi, mener psykolog Jørgen Flor.
Med medisinsk-historiske briller drøfter Ketil Slagstad gamle ideer og nye modeller for å belyse hvordan vi forstår psykiske lidelser.
Representanter for universitetsmiljøene vil gjøre profesjonspsykologen til «klinisk psykolog». Psykologforeningen frykter pasientforvirring og advarer mot bruk av bindestrekstitler.
Filmen Phantom Thread fremstår umiddelbart som et kostymedrama, men i møte med psykoanalysen blir den til en beretning om narsissisme som et fengsel; der det å kunne elske, trenge og ta imot noe fra et annet menneske virker umulig.
Forståelsen av kjønnsinkongruens bør bevege seg i en ressurs- fremfor patologiorientert retning.
Vi ser med bekymring på at familieterapi viker plass i psykisk helsevern, og at en individualisert og diagnostisk forståelse av psykiske helsevansker stadig tar mer plass.
Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer. Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse.
I Knut Hamsuns siste verk På gjengrodde stier finner Torkil Berge en kritikk av datidens diagnostikk og behandling som han lurer på om gjelder også i dag.
Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.
Helsedirektoratet må utrede de medisinske konsekvensene av de nye diagnosene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) før de desentraliserer behandling av transpersoner.
Klinikere ser seg ofte blind på dysfunksjon i møte med unge personer med vedvarende psykose. Recoverybevegelsens vektlegging av livsmestring gir et nødvendig korrektiv til dette.
En tradisjonell forståelse av kompleks PTSD innebærer at symptomer betraktes som en konsekvens av diagnosen. I en nettverksforståelse ses kompleks PTSD som et kausalt nettverk av observerbare variabler.
Hver tiende unge i Norge er uten arbeid eller utdanning. Senter for jobbmestring i NAV har vist seg som et effektivt tiltak, men ordningen er truet.
Et nytt måleinstrument kan understøtte utvikling av spesifikke ferdigheter og en mer selvreflekterende praksis hos kognitive miljøterapeuter. Påliteligheten til selvevaluering er imidlertid omdiskutert, og mer forskning trengs for å vurdere om bruken av instrumentet har innvirkning på pasientenes utbytte av behandlingen.
BUP-leder i Stavanger beskriver nå «implementeringstretthet» blant klinikerne.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)