Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Helse og sykdom gjenspeiler seg i krysskulturell kommunikasjon. Det blir som å se i et speil – gjennom å oppdage «de andre» blir vi oppmerksomme på nye sider ved oss selv.
Artikkelen analyserer innvandreres opplevelser av krenkelser, med somaliere som eksempel. Somaliere kommer dårlig ut på levekårsstatistikken og blir stigmatisert, blant annet gjennom et ensidig bilde i media.
Som psykolog kan man ikke vente med å hjelpe flyktninger til rammebetingelsene er på plass. Man kan heller ikke behandle uten å ta del i rammearbeidet. Tverretatlig samarbeid og samfunnsmessige og politiske forhold kan ikke holdes atskilt fra det terapeutiske arbeidet.
I møte med traumatiserte flyktninger blir terapeuten stilt overfor erfaringer som en knapt tror er mulig, og som det tradisjonelt har stått lite om i psykologisk faglitteratur. Samtidig er dette arbeidet langt mindre eksotisk og fremmedartet enn mange tenker.
Eksponeringsbaserte tilnærminger har den beste dokumentasjonen i traumebehandling. Men i noen tilfeller er eksponering ikke tilrådelig. Hvilke kriterier bør gjelde for å hjelpe pasienter til å konfrontere traumer?
Retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser fremmer kompetanse, men er ikke tilstrekkelig kjent. Samarbeidsrelasjoner oppleves dårligere i behandling av spiseforstyrrelser enn i annen pasientbehandling.
Ei ung jente har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra far. Hun klandrer mor for det som har skjedd og avviser henne. Hvordan kan terapeuten legge til rette for dialog mellom mor og datter?
To foregangspersoner innenfor moderne psykoterapi. Begge har utviklet evidenbaserte terapiformer: emosjonsfokusert terapi for depresjon og kognitiv terapi for tvangslidelser. Begge er sentrale i debatten om kunnskapsbasert psykologisk praksis – og de er uenige på viktige punkter.
Elever som på grunn av lav selvtillit har særlig risiko for depresjon og sosial isolasjon, har nytte av et forebyggende kurs tilrettelagt for skolen.
Psykiske lidelser er ofte forbundet med lav selvaktelse. Arbeid med pasientens selvopplevelse er viktig i psykologisk behandling. Derfor har kunnskap om selvaktelse stor klinisk relevans.
Pasienten skal her og nå kunne oppleve terapeuten som et tilgjengelig medsubjekt. Men hvordan skal vi forstå forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid i relasjonell psykoanalyse?
I de senere år har vi vært vitne til en rekke endringer i tenkningen omkring selvet og subjektiviteten, også innenfor psykologisk teori. Hvilke konsekvenser har dette for klinisk virksomhet?
Torkil Berge (49) sier alltid ja til å formidle psykologi, bortsett fra når han sier nei – til stor fortvilelse for journalister som vet de går glipp av en god formulering.
På verdenskongressen i kognitiv terapi i Göteborg var det store mestermøtet mellom Aaron T. Beck og Dalai Lama. Dette er ett av mange eksempler på at psykologien henter inspirasjon fra buddhistisk tenkning og praksis. En ny bok gir en solid innføring i hvordan 2500 år gammel visdom kan få liv og relevans i terapirommet.
Mange unge etterlatte ved selvmord trenger og ønsker hjelp. Når terapeuten fremstår som en aktiv og rådgivende medspiller, styrkes de unges tro på egne ressurser og egen mestring.
Ansatte har grunnleggende menneskelige behov som ledelsen bør arbeide for å møte, ved å bidra til å skape arbeidsbetingelser der en ikke bare får tilfredse, men entusiastiske medarbeidere.
Kvart år dreg norske kognitive terapeutar ut i verda for å dela røynsler og opplevingar. I år tok dei turen til eit vårleg Italia.
Kognitiv terapi ved komplisert sorg retter seg ikke bare mot symptomer som angst og depresjon. Den etterlatte hjelpes med å bygge opp et hensiktsmessig indre forhold til den avdøde og etablere ny mening med livet.
Individuelle og kjønnsrelaterte forskjeller i sorg kan gi grobunn for konflikter i parforhold. Artikkelen presenterer en terapi der konfliktene i stor grad var knyttet til det traumatiske tapet av et barn.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)