Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Den nye sorgdiagnosen reiser spørsmål om klinisk nytteverdi og underliggende samfunnsforhold.
Diagnosesystemenes og WHOs definisjoner av psykisk lidelse kan bidra til å sykeliggjøre normalt livsstrev. Falkum fremhever en alternativ definisjon av psykisk helse som er i større harmoni med menneskelige erfaring.
Det er en psykologisk myte at livet må oppleves meningsfullt for å være verdt å leve. Terapeuter må også kunne hjelpe pasienter til å akseptere livets meningsløshet.
To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.
Meland beskriver foreldrefremmedgjøring og advarer fagfolk mot å overse fenomenet.
Prenatale påkjenninger virker inn på utviklingen av barnepsyken og gjenspeiler seg i barnas uttrykk i terapirommet.
Søvnmangel henger sammen med svekket arbeidsevne. Gjennom et klinisk eksempel illustrerer jeg hvordan arbeidspsykologiske metoder kan kombineres med behandling.
Transpersoner bør bli møtt av terapeuter med bedre kunnskap og innsikt om kjønnsmangfold.
Den økologiske krisen finnes som en felles ytre ramme for våre liv, og samtidig som unike og ofte usynlige og smertefulle indre erfaringer. Kanskje kan vi invitere den inn i faget vårt.
Et kvalitativt forskningsprosjekt om levd erfaring ved engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse kan bidra til at klinikere kommer i kontakt med og forstår lidelsen bedre.
Befolkningens livskvalitet er landets viktigste ressurs. Forskning har vist at livskvaliteten kan styrkes og vi kan utstyre politikere, fagfolk og befolkningen med en verktøykasse for bedre psykisk helse.
Vi har sett på forekomsten av innleggelser på tvang og vedtak om bruk av tvang ved alderspsykiatrisk døgnenhet i perioden 2007 til 2020.
I en tid preget av stress og press trenger ungdommens psykiske helse støtte. Psykoanalytisk teori antyder at vi er på vei til å glemme ungdommens indre liv.
Helsemyndighetenes forståelse av en psykolog som en klinisk psykolog, er en naturlig følge av profesjonens historiske utvikling i Norge.
Interessen er en sentral drivkraft i våre liv. Hva slags betydning har den egentlig?
Hvordan kan psykoanalytisk behandlingsmetode være til nytte i arbeidet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Bevissthet om overføring og terapeutisk holdning kan fremme kontakt med og kontroll over følelser, og motvirke alliansebrudd.
Hvordan kan psykoanalytisk teori være til nytte i arbeidet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?
Skal barn med alvorlig irritabilitet og sinneproblematikk forstås som affektiv lidende eller atferdsforstyrrede? I dette fagessayet søker vi å redegjøre for hvem disse barna er, de to ulike måtene å klassifisere dem på og hvordan en skal forholde seg til ICD-11s nye kategorisering.
Faseorientert traumebehandling representerer den rådende diskurs for arbeid med traumer og krenkelser i offentlig psykisk helsevern i Norge i dag. Dette essayet er et forsøk på å åpne opp feltet: Gjennom bidrag fra empirisk forskning, psykoanalyse og skjønnlitteratur argumenteres det for en forsiktig behandlingsoptimisme og åpenhet for det ordløse og uvisse. Kanskje finnes det ikke alltid ord som kan beskrive visse grusomme erfaringer på et tilfredsstillende og etisk vis?
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)