Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Å forstå både anoreksien og det syke barnet er en krevende oppgave også for psykologer.
Verken psykiaternes «innføring av psykisk helsevern» eller psykologenes «ressurskrise» er tilstrekkelige forklaringer på situasjonen psykisk helsevern står i.
Jeg finner Ole Magnus Viks anmeldelse av min bok om psykiatriens grunnlagsspørsmål såpass ekstrem i både form og innhold, at jeg ikke vil la den stå uimotsagt.
Ved å snakke så mye om seg selv blir psykologer mindre relevante som faglige premissleverandører i psykisk helsevern.
Folkeopplysningens episode om psykisk helse hos barn og ungdom fikk kritikk, også i Psykologtidsskriftet. Som et av intervjuobjektene i episoden, ønsker jeg å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget bak mitt svar.
Schizofreni er den psykiske lidelsen som koster samfunnet mest. Det bør få konsekvenser for hvordan vi prioriterer ressurser til forskning, forebygging og behandling, skriver psykologiprofessor Bjørn Rishovd Rund.
Har jeg en sønn med tegn på schizofreni, vil jeg ikke møte en spesialist i voksenpsykologi som har hatt to personer med schizofreni i sin praksis. Jeg vil ha en spesialist på schizofreni, skriver Arne Holte.
Vi må slutte å omtale mennesker med både lettere og alvorlige psykiske lidelser som syke.
Nasjonalt, bredt og befolkningsrettet har vi aldri forsøkt å forebygge psykiske lidelser. Det kan skyldes manglende kunnskap, men også manglende prioritering.
Marit Johanne Bruset etablerer en unødvendig motsetning mellom kjønnsbekreftelse og psykologisk behandling.
Den nye opptrappingsplanen for psykisk helse kan ikke ha som hovedmål å bygge ut enda mer behandling.*
Folkeopplysningens siste episode presenterte en rekke problematiske påstander om effekten av psykoterapi.
Mental helse er et for viktig tema til at behandlere ikke spiller med åpne kort om behandlingseffekt overfor intetanende pasienter.
Hvordan kan vi bruke psykologien i møte med miljøutfordringene? I augustutgaven inviterer Lina Søreide Slåttå til debatt om temaet. På flere områder mener jeg vi har utviklingspotensial.
Den atferdsanalytiske behandlingsmetoden EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention) er viktig for å øke autisters livskvalitet, autonomi og selvstendighet i ungdoms- og voksenårene.
Nevromangfoldbevegelsen har rett i at det ikke er fordi man er autist, man trenger behandling. Men deres motstand mot EIBI bygger på studier som ikke holder mål – verken metodisk eller etisk.
Mer spesifikk diagnostikk er ikke nødvendigvis veien å gå.
Vi ser frem til nye studier som kan avdekke hvorvidt MDMA-assistert behandling kan bidra til bedre behandling for mennesker med PTSD.
Uten investering i relasjon kan kognitiv terapi reduseres til et manualisert program som treffer noen, men er uten effekt eller oppleves som belastende av andre.
Hva om kritikken mot ISTDP ikke handler om manglende terapeutferdigheter eller svak modelletterlevelse hos den enkelte terapeut, men om mangler ved angstteorien som selve terapimodellen bygger på?
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)