Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Ikkje tener dei noko på det. Ikkje haustar dei akademiske poeng. Ikkje gjev det formell kompetanse. Likevel brukar dei dagar og år av livet sitt på å blogga om psykologi.
Når Norsk Psykologforening møtes til landsmøte 20.–22. november står nytt hovedsatsningsområde på tapetet. Sentralstyrets forslag til vedtak lyder: «Forebygging for barn og unge». Vi har noen alternative forslag.
Tidsskriftet reiste til Storbritannia og fann ein motkultur. På austkanten av London møtte vi to frittalande fagutøvarar som står trygt i ein tradisjon med røter i R.D. Laing og sekstitalets akademisk funderte psykiatrikritikk.
Bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Det kjennes så lenge siden. Så mange ord er blitt skrevet. Så mange steiner er blitt snudd. Så mange tårer har falt. Og så er det bare ett år.
Bruce Wampold, ein av dei fremste psykoterapiforskarane i verda, har innleidd eit kjærleiksforhold til ein viktig aktør i norsk psykologi. Kvar månad pakkar han snippsekken og dreg frå University of Wisconsin i Madison, USA til Vikersund i Buskerud for å leia forskingsinstituttet ved Modum Bad.
Med et fornyet redaksjonsråd og en ny stilling i staben går Psykologtidsskriftet fremtiden lyst i møte. Fra og med i høst er Marianne Hansen fra Oslo og Catharina Wang fra Tromsø nye medlemmer i redaksjonsrådet.
«Psykiatrien står på kanten av stupet.» Denne gongen kjem ikkje utsegna frå ein brukaraktivist eller ein legekritisk psykolog. Det er redaktøren av diagnosebibelen DSM-IV som slaktar DSM-5, mest fordi den innfører føre-var-diagnosar for psykisk helse.
Andreas Joner har mange års erfaring med å hjelpe folk til arbeid, blant annet gjennom nav-systemet. – Det er veldig hyggelig å høre Johan Hauknes sin historie om vellykket tilrettelegging, sier psykologen.
Psykologer som deltar i sykmeldingsforsøket, sykmelder lite,viser en foreløpig evalueringsrapport fra NAV.
Eitt år? Ti år? Tjue? Dei veit ikkje kor lenge dei må venta. Dei veit ikkje kva dei har i vente. Dei har ofte ikkje bustad, får ikkje lov å jobba og får minimalt med helsehjelp.
Forrige måned ble partilederne utfordret på hva de mente om psykisk helse i skolene, rus og papirløse migranter. I denne andre og siste delen av vårt psykologiske partibarometer er det lavterskeltilbud og arbeidsliv som er valgsakene.
Har metoden meir å seia enn terapeuten? Og kva følger har grunnlagsteoretiske val for faget sin posisjon i norsk helsevesen? Dei store spørsmåla var oppetil debatt då Forening for Psykologer i Psykisk Helsevern (FPPH) arrangerte konferanse i mars.
Kommunepsykologer, prinsipperklæring, lønn, hus og rusreformer: Psykologforeningens president og visepresidenter gir et innblikk i det de ser som de viktigste sakene i de siste tre årene. Kall det gjerne en landsmøteberetning i miniatyr.
Rundt 15 prosent av befolkningen sliter med søvnen, og to tredeler av disse bruker sovemedisiner. – Dette er et område hvor psykologene virkelig har forsømt seg, sier direktør ved Folkehelseinstituttets divisjon for psykisk helse, Arne Holte.
I Asker og Bærum har ei handfull helsearbeidarar nekta å lukka augo for at pasientar òg er foreldre. No vil dei at også andre skal bry seg.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)