Avgrens søket

5. februar 2014

Psykologien har utvilsomt et samfunnskritisk potensial. Fagets bredde og egenart tilsier at vi ideelt sett burde vært et eget fakultet.

5. september 2013

Hvor mye har egentlig politikernes innsats i valgkampen å si for hvem du stemmer på? Er våre politiske sympatier mer styrt av strukturer i hjernen enn av rasjonelle vurderinger?

6. august 2013

DSM-V er kommet. Men hva gjør sykdomsspråket med forståelsen av oss selv og hverandre?

5. juni 2013

Psykologisk allmennkunnskap gjør mennesker bedre i stand til å hjelpe seg selv og hverandre. Vi psykologer bør bidra mer i psykisk folkehelsearbeid. Men er vi godt nok rustet til det?

7. mai 2013
5. mars 2013
5. februar 2013
5. juli 2012
5. september 2010

Empirien tilsier at opptak fra videregående skole er mindre rettferdig enn den gamle ordningen, og det finnes heller ikke empirisk belegg for å hevde at det nye utdanningsløpet er bedre enn det gamle. Hvorfor endre det gamle?

5. juli 2010

Grunnen til at Psykologisk institutt endret opptaksreglene var at vi ønsket en profesjonsutdanning med bedre integrering av klinikk og ferdighetsopplæring.

5. juni 2010

Det er et vesentlig problem i helsevesenet at pasienter ofte ikke blir møtt med respekt. Men nøkkelen til endring er ikke brukermedvirkning.

5. februar 2010

Å utvikle studentenes evne til kritisk refleksjon er et overordnet mål i all vår undervisning. Men grunnlagsdebatt og refleksjon forutsetter deltakelse både blant lærere og studenter.

5. januar 2010
5. november 2009

Den viktigste grunnen til å endre opptaksordningen ved profesjonsstudiet i Oslo var ønsket om å skape en utdanning med bedre integrering av klinikk og ferdighetsopplæring. Det har vi oppnådd.

5. mai 2009

Det siste året har leiinga ved Psykologisk institutt i Oslo gjennomført drastiske kutt i praksis og bruken av eksterne rettleiarar. Tillitsvalde fortel om amper stemning blant studentane.

1. desember 2006
27. oktober 2006

Siri Gullestad og Bjørn Killingmo har gitt ut noe så sjeldent som en 233 siders lærebok i psykoanalytisk terapi, 35 år etter Killingmos første bok, Den psykoanalytiske behandlingsmetode, og nærmere seksti år etter Harald Schjelderups Nevrosene og den nevrotiske karakter. Hvor plasserer boken norsk psykoanalytisk tenkning i forhold til samtidens internasjonale strømninger?

Sider