Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Utfordringen er å akseptere nye måter å leve og uttrykke kjønn på, som psykiatrien og psykoanalysen tradisjonelt har sykeliggjort og søkt å endre.
I sør-asiatiske kulturer er tilhørighet til fellesskapet en overordnet verdi. Vår studie av syngende jenter i Bangladesh viser samtidig en trang til individuasjon – til å bli sin egen person.
Kamp for skamløshet kan ha et frigjørende potensial. Samtidig er det grunn til å minne om skammens regulerende funksjon i menneskelig samvær.
Ønsker jeg en «omkamp om libidoteorien», spør Sigmund Karterud. Svaret er nei.
Mitt anliggende er en teori som omfatter både relasjonsbehov og seksualitet som grunnleggende krefter i menneskelivet.
Når driftsperspektivet faller bort, forenkles forståelsen av pasienters seksuelle vansker og parforholdets problemer.
Når pasientens yndlingsfortelling ikke bekreftes av terapeuten, får en annen historie mulighet til å vokse frem.
Hjorths språk lar oss fornemme kraften i individets trang til å finne seg selv.
I hvilken grad kan fellesfaktorer skilles fra teknikker og endringsmekanismer som er spesifikke for ulike behandlingsformer?
Journalen sa at pasienten var gråtlabil. Hvorfor kan de ikke skrive hva det er som gjør at hun er lei seg og tar lett til tårene?
Psykologien har utvilsomt et samfunnskritisk potensial. Fagets bredde og egenart tilsier at vi ideelt sett burde vært et eget fakultet.
DSM-V er kommet. Men hva gjør sykdomsspråket med forståelsen av oss selv og hverandre?
Grunnen til at Psykologisk institutt endret opptaksreglene var at vi ønsket en profesjonsutdanning med bedre integrering av klinikk og ferdighetsopplæring.
Det er et vesentlig problem i helsevesenet at pasienter ofte ikke blir møtt med respekt. Men nøkkelen til endring er ikke brukermedvirkning.
Å utvikle studentenes evne til kritisk refleksjon er et overordnet mål i all vår undervisning. Men grunnlagsdebatt og refleksjon forutsetter deltakelse både blant lærere og studenter.
Den viktigste grunnen til å endre opptaksordningen ved profesjonsstudiet i Oslo var ønsket om å skape en utdanning med bedre integrering av klinikk og ferdighetsopplæring. Det har vi oppnådd.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)