Du er her

– Jeg kan snakke for meg selv

Publisert
5. april 2013

Einar Salvesen sier at han selvsagt hadde lest alle de 49 sidene av rapporten fra Reedtz før han vitnet i fylkesnemnda. Ingen andre kilder Tidsskriftet har vært i kontakt med kan bekrefte påstandene fra Reedtz om dette.

Salvesen sier også at mor i denne saken er en oppegående og ressurssterk person som ikke lar seg «skyve foran» til noe som helst.

– Nivået som slike utsagn er uttrykk for, synes jeg er skremmende. Hverken Reedtz eller jeg er hovedpersoner i denne saken, det er det mor og barn som er.

Om initiativene til dialogmøter, sier Salvesen at Reedtz på den måten hadde hatt anledning til å møte mor som et menneske.

– Og psykologen kunne revurdert sin rolle i saken, ikke minst den urettmessige og uetiske diagnostiseringen av mor, et menneske hun aldri hadde møtt.

Moren sier i en kommentar til svaret fra Reedtz at psykologen i sin rapport vurderer henne opp mot kun én diagnose, som hun ifølge mor har hentet fra kun ett journalnotat fra en vurderingssamtale i 2000.

Mor understreker at det er hun selv som bestemte seg for å klage Reedtz inn til Fagetisk råd i Psykologforeningen. Beskyldningene mot Salvesen om at han skyver henne foran seg, opplever mor som en krenkelse.

– Psykologen fremstiller meg som en person som ikke evner å ivareta egne interesser. Jeg vil gjerne si at jeg er i stand til å snakke for meg selv.

Psykologforeningen beklager

– Vi beklager ulempene moren har hatt ved at reglene våre om medlemskap kan ha blitt oppfattet som utydelige, sier generalsekretær Ole Tunold i Psykologforeningen.

Moren i saken vår fikk klagen sin til Fagetisk råd avvist, ettersom Charlotte Reedtz ikke er medlem i Psykologforeningen. Reedtz ønsker selv å være med i foreningen, selv om hun også er med i Forskerforbundet. Tidsskriftet har grunn til å tro at ønsket som Reedtz har om å bli medlem, nå går i oppfyllelse.

– Dersom forholdene rundt medlemskap er avklart, og de øvrige formelle krav er oppfylt, vil vi selvsagt kunne behandle en eventuell klage, sier Gisken Holst, leder i Fagetisk råd.

Det er mor glad for.

– Jeg er spent på om Fagetisk råd syns det er greit at psykologer i det hele tatt uttaler seg i saker der de ikke har møtt dem de uttaler seg om.

 

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 4, 2013, side

Kommenter denne artikkelen