Du er her

– Det er en selvfølge å bli hørt

Brukerperspektivet er en grunnpilar i evidensbasert praksis. – Psykologforeningen er godt i gang med å inkludere brukermedvirkning i spesialistutdanning, veiledning og kurs, sier visepresident Aina Holmén.

Publisert
5. mai 2010

FÅR STØTTE: Aina Holmén opplever at psykologer flest er positive til Psykologforeningens arbeid for brukermedvirkning. Foto: Per Halvorsen.

I fjorårets oktobernummer skrev Holmén en redaksjonell kommentar som senere har blitt referert til nærmest som fasiten på hva som er kjernen i Prinspipperklæringen om evidensbasert praksis, vedtatt på Psykologforeningens landsmøte i 2007. Norsk helselovgivning legger stor vekt på pasientperspektivet, skriver hun. Behandlingen skal tilpasses pasientens forutsetninger, egenskaper, verdier og kontekst. Brukermedvirkning er med andre ord en selvfølgelig del av evidensbasert praksis.

– Hva gjør Psykologforeningen for å motivere og lære psykologene brukermedvirkning?

– Foreningens utdanningsavdeling har i flere år hatt fokus på dette. Alle spesialistutvalgene i foreningen skal legge vekt på dette, og alle som underviser i spesialistutdanningen, vil ha med seg brukerperspektivet.

Holmén understreker at spesialistutdanningen dreier seg om mer enn kurs og undervisning. Også i praksis og i veiledning vil det være en selvfølge å sørge for tilbakemelding fra pasientene.

– Det blir sagt at veiledning ofte vil være en konserverende institusjon som fremmer etablert tankegods?

– Dette er vi klar over. Nå har vi utarbeidet nye veiledningskontrakter, der det står at Prinsipperklæringen skal gjennomgås og diskuteres. Det innebærer at både veileder og psykolog gjør seg kjent med innholdet i erklæringen.

– Hva er mest utfordrende ved brukermedvirkning i praksis?

– Ett eksempel er at rammebetingelsene der psykologen jobber, ikke gir rom for å være så fleksibel som brukeren skulle ønske. Ikke alle arbeidssteder kan tilby hjemmebesøk fra psykologen, for eksempel. Men jeg oppfatter at psykologene mener brukermedvirkning er viktig for å kunne gi god behandling. I forrige nummer av Tidsskriftet fikk vi flere eksempler på hvordan dette blir gjort i praksis.

nina.strand@psykologforeningen.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 47, nummer 5, 2010, side

Kommenter denne artikkelen