Tidsskriftets høye Beskytter

Medlemmene av redaksjonsrådet vil til enhver tid være håndplukkede; kunnskapsrike og erfarne psykologer som til sammen dekker ulike spesialiteter og helst også ulike læresteder. Når Inger Hilde Nordhus nå takker av, har hun sittet i rådet under hele tre redaktører, mens Fanny Duckert har sittet siden 2003. Begge var følgelig aktivt med under Tidsskriftets store omlegging i 2004.

Nye medlemmer er Kirsten Rasmussen, Trondheim, Frode Thuen, Bergen og endelig Karl Halvor Teigen, Oslo. Monica Martinussen, Tromsø, lot seg overtale til å bli sittende en tid til, og sånn sett vil hun representere kontinuiteten i redaksjonsrådet.

– Å sitte i redaksjonsrådet er morsom jobbing, som gir like mye som det tar, beroliger hun de påtroppende medlemmene: – Medlemmene utfyller hverandre, slik at summen blir bedre enn delene.

Kirsten Rasmussen takket ja ut fra at hun syntes det hørtes ut som en spennende faglig utfordring. – Selv om en kan tenke at en tar seg vann over hodet, er jeg spent på hva det vil kunne bringe med seg, sier hun, og får følge av Frode Thuen, som tross mange jern i ilden syntes det var hyggelig å bli spurt, og ser fram til å være en del av Tidsskriftets nye redaksjonsråd. Mens Karl Halvor Teigen slo an en humoristisk tone:

– Mitt hovedproblem er at andre har så mye å bidra med, og er så samfunnsorienterte. Jeg er mest interessert i det som foregår i mennesket.

Med denne kvartetten på plass som Tidsskriftets nye redaksjonsråd er faktisk alle universitetene med profesjonsutdanning representert.

Redaksjonsrådet er Tidsskriftets høye beskytter, med vern om Tidsskriftets faglighet som sin fremste oppgave.

– Hva mangler? Hva bør det være mer av? Hvem bør vi snakke med? Hvem bør vi invitere som bidragsytere? Hvem kan bidra som konsulenter? Tidsskriftet er en sentral arena i norsk psykologi, hvor psykologene gis sjansen til å påvirke den retningen norsk psykologi tar, sa redaktør Pål Johan Karlsen, med håp om at rådsmedlemmene også vil være ambassadører for Tidsskriftet ved sine respektive læresteder, og rekruttere folk til å skrive bidrag.

– Det kan være unge stipendiater som har godt stoff på gang, eller erfarne forskere med en god penn. Tidsskriftet når ut til stort sett alle psykologer i Norge, så det vil være en effektiv måte å oppdatere kolleger og spre kunnskap på.

Rådets plass på kartet

Redaksjonsrådene møtes tre til fire ganger i året, enten i Oslo eller ved de ulike universitetene. Den mest formelle delen av jobben i redaksjonsrådet består av kåringen av Bjørn Christiansens minnepris, og ett redaksjonsmøte i året blir avsatt til å drøfte aktuelle kandidater.

Redaktøren plasserte også redaksjonsrådet innenfor Psykologforeningen.

– Redaktøren er ansvarlig for innholdet. Tidsskriftet er medlem av Fagpressen, og redaktøren følger redaksjonsplakaten. I prinsippet innebærer det utstrakt autonomi i forholdet til Psykologforeningen, som er Tidsskriftets utgiver gjennom sin generalsekretær, som igjen rapporterer til foreningens politiske ledelse. Redaksjonsrådet er Tidsskriftets styre, og skal ivareta integriteten.

– Vi ønsker oss et klokt redaksjonsråd, som vil være med på å mene noe om hva psykologer bør vite, og om hva andre folk bør vite om hva som skjer på vårt felt. Vi ønsker at redaksjonsrådets medlemmer vil kunne opptre som talentjegere, som kilder til inspirasjon, som noen som kan måle takten vår og som kan bruke sine intellektuelle redskaper til å slå ned på våre mulige feilvurderinger. Gir vi nok oppmerksomhet til de rette miljøene?

Temanumre

Det er noe med den akademiske forankringen, og vissheten om et aktivt og sterkt redaksjonsråd som virker så betryggende, betrodde Karlsen sitt nye redaksjonsråd, som arver en liste på hele ni forslag til temanumre fra sine kolleger i det avtroppende redaksjonsrådet.

– Temanumre er en god måte å synliggjøre aktivitet på, og har dessuten vist seg egnet til pensum for ulike utdanninger, mener avtroppende rådsmedlem Inger Hilde Nordhus, selv spesialist i klinisk psykologi og i samfunnspsykologi, med psykisk helse hos eldre som sitt sentrale forskningsområde. Tidsskriftets lesere vil møte henne igjen, siden hun har sagt seg villig til å være gjesteredaktør på temaene gerontologi og eldrepsykologi. Tidligere har hun vært gjesteredaktør på temanummeret om søvn.

I likhet med Nordhus har også Fanny Duckert tatt sin tørn som gjesteredaktør. Det var på temanummeret om det tverrkulturelle Norge.

– Å være en del av redaksjonsrådet har vært både spennende og morsomt, især dette med omleggingen av Tidsskriftet, både på innhold og struktur, kort sagt det å få være med på å profesjonalisere Tidsskriftet, sier den nå avgåtte instituttleder ved Psykologisk institutt i Oslo. Idet hun nå overlater sin plass i rådet til andre, anbefaler hun særlig forsterket innsats på området elektronisk innsending, noe som vil gi en smidigere og raskere behandling, innebære at innsendere kan gå inn og sjekke status, og bidra til å skape større disiplin for alle involverte parter. Dette vil igjen bety mye i forhold til det å være konkurransedyktig.

Takk og takk

Monica Martinussen går altså videre over i det nye rådet, hvor hun vil fortsette med hva hun anser som sine hovedoppgaver; å bringe fram ideer og å stimulere de miljøene en har i ryggen.

– Ofte kan en oppfordring til å skrive til Tidsskriftet være akkurat det lille puffet som skal til for at folk leverer bidrag, sier hun.

Og dermed var tiden inne for takksigelser. Det avtroppende redaksjonsrådet har fullført sitt løp med stil, gjennom aktiv innsats under den store omleggingen av Tidsskriftet, med å ta ansvar som gjesteredaktører – og med kontinuerlig gode og nyttige innspill til både innhold og redaksjonell utvikling.

Hjemme hos Inger Hilde Nordhus, Fanny Duckert og Monica Martinussen prydes veggene av nok en av Tidskriftets mange flotte forsider, i glass og ramme!

På neste side kan du bli bedre kjent med medlemmene i det nye redaksjonsrådet.