Psykologene trengs

Som seksjonssjef i Kreftforeningen er Bruland den som har hånd om pilotprosjektet med psykolog ved Kreftsenteret på Ullevål. En grunn til at prosjektet kom i gang, var et ønske om å finne ut hvor stort behovet var for psykologisk kompetanse på en kreftavdeling. – Kreftforeningen ønsker jo å være en pådriver i kreftomsorgen, og vi mente at behovet for psykologisk kompetanse måtte være stort. Erfaringen med prosjektet på Ullevål støtter den antakelsen, sier han.

Etterspurt

Psykologen får mange henvendelser: over 250 i fjor. – Når vi vet at hun tilbyr inntil fem samtaler, betyr det at hun kan ha hatt over tusen samtaler i 2007. Og det i halv stilling!

– Hva bidrar psykologen spesielt med?

– Psykologer har spisskompetanse og en metodikk som på en god måte kan supplere arbeidet sykepleierne gjør, svarer seksjonssjefen. – Å få kreft er en dramatisk situasjon for mange. Sykepleierne tar mange pasientsamtaler, men i noen sammenhenger kreves det en større dybdekompetanse. Dette er pasienter i krise. Målet er å få ned stressnivået, og det kan gjøres på mange måter. Vi trenger en bredde av mestringstiltak. For noen er det nok å få god informasjon, eller å ha kontakt med Kreftlinjen, en telefonlinje som betjenes av erfarne onkologiske sykepleiere.

Bruland fremhever også Gulbrandsens rolle som veileder av personalet. Arbeidet i kreftomsorgen er givende, men også belastende. Det er krevende å håndtere samtaler med alvorlig syke pasienter og deres pårørende. De ansatte trenger veiledning og økt kompetanse i dette, og de trenger hjelp til å bearbeide egne følelser og stessreaksjoner.

Usikker fremtid

Når Kreftforeningen finansierer en halv psykologstilling ved Kreftsenteret, er tanken at sykehuset gjennom erfaringene de høster, selv skal se behovet og finne plass til en psykologstilling i sine budsjetter. – Vi har en god dialog med Ullevål, og vet at Kreftsenteret ønsker å få inn en fast psykologstilling, sier Bruland. Den 1. juli er det meningen at pilotprosjektet skal avsluttes fra Kreftforeningens side.

– Hva vil skje hvis sykehuset ikke kan overta finansieringen?

– Vi vet at Kreftsenteret deler vår forståelse og samme mål: bedre psykologisk støtte til pasientene. Finner ikke sykehuset plass for dette tilbudet i budsjettet, må vi diskutere hvordan vi skal løse det.

Løft blikket

Det er avgjørende å løfte blikket ut over det enkelte sykehusets budsjett, mener Bruland. – Vi trenger god forskning som kan fortelle oss om bedre og mer systematisk psykologisk støtte kan få pasientene tidligere tilbake i jobb, eller forhindrer at pasienter blir uføre. Det blir kanskje dyrere for samfunnet hvis folk ikke får god hjelp til å takle denne alvorlige sykdommen når de trenger det mest.

Kreftforeningen ønsker å sette denne type forskning på dagsordenen, sier Bruland.

Nina Strand