Lesernes mening om Tidsskriftet

Takk til Bård Fjukstad og Vegard Wallin for hjelp med programmering og annen data-teknisk assistanse.

Hva synes leserne om Tidsskriftet? Hva leser dere, hva er dere misfornøyde med og hva liker dere? Etter omleggingen fra januar 2004 var vi svært interessert i tilbakemelding. Vi hadde en leserundersøkelse før omleggingen, med 800 svar. Mange kom med forslag til forbedringer. Tilbakemeldingene var viktige for oss. Nå ønsket vi igjen svar på disse spørsmålene:

• Hvor tilfreds er du med omleggingen av Tidsskriftet?
• Leser du mer i Tidsskriftet enn før?
• Hva pleier du å lese?
• Har du erfaringer som du har lyst til å formidle gjennom Tidsskriftet?
• Har du synspunkter på hvordan Tidsskriftet kan forbedres?

Vi brukte et nettbasert spørreskjema på én side med åtte spørsmål, der en kunne krysse av for ulike svaralternativer. Spørreskjemaet ble laget ved hjelp av programmet Mod Survey (Palmius, 2004), og medlemmene fikk tilsendt en epost med lenke til den aktuelle nettadressen. Informasjon om undersøkelsen ble også lagt ut på Psykologforeningens hjemmeside. Det ble sendt ut en påminnelse til medlemmene etter noen uker.

Resultater

Av de 813 som svarte, var det 56 % kvinner og 44 % menn, med en gjennomsnittsalder på 40.3 år (SD = 11.4).

Hvor ofte leser du Tidsskriftet? Omlag 82 % svarer at de leser Tidsskriftet hver måned, 15 % hver annen/tredje måned og 3 % sjeldnere.

Hvilke innslag pleier du å lese? Her ble en bedt om å sette ett eller flere kryss ved ulike stoffkategorier (se Tabell 1). De tre mest leste kategoriene var Fagartiklene (85 %), Fra praksis (76 %) og Faglig debatt (72 %).

Tabell 1. Hvilke innslag pleier du å lese? (N = 813)

Alt i alt, hvor tilfreds er du med Tidsskriftet? Man kunne markere sin utilfredshet eller tilfredshet på en syvpunkts skala, fra 1 (svært lite tilfreds) til 7 (svært tilfreds). Gjennomsnittssvaret var på 5.32 (SD = 1.15). På spørsmålet Hvor tilfreds er du med Tidsskriftets layout? var gjennomsnittssvaret på 5.74 (SD = 1.24).

Sammenliknet med før omleggingen i januar 2004, hvor ofte leser du nå Tidsskriftet? Her var det omlag 40 % som leste oftere enn før, 59 % som leste like ofte som før, og 1.5 % som leste sjeldnere enn før.

Har du forskningsresultater, praksis-erfaringer og synspunkter som du har lyst til å formidle til kolleger gjennom Tidsskriftet? Av de som svarte på dette spørsmålet, svarte 49 % ja, mens 51 % svarte nei.

Har du synspunkter på hvordan Tidsskriftet kan forbedres? Vi fikk et vell av konkrete og nyttige råd. Et gjennomgående ønske er mer stoff fra psykologers hverdag. Man etterlyser faglige innspill fra kolleger, som uten å være vitenskapelige artikler, formidler observasjoner fra fagfeltet som kan være interessante for andre å ta del i. Noen vil heve standarden på forskningsartiklene, og gjerne få inn mer internasjonal forskning. Psykologer fra ikke-kliniske fagfelt, da spesielt arbeids- og organisasjonspsykologien, vil ha mer stoff fra sine områder (Vi jobber med et temanummer!). Mange etterlyser friskere og mer samfunnsaktuelle debatter. Tidsskriftet kan bli bedre til å dekke seniorenes situasjon, og få inn flere av de yngre psykologene, og ikke minst studentene, som bidragsytere.

Kommentar

Dette var en omfattende leserundersøkelse, og svar fra over 800 psykologer bør tillegges vekt. Vår vurdering av svarene er at vi er kommet et stykke videre i arbeidet med å utvikle Tidsskriftet. For oss var det viktig at hele 40 % svarer at de leser Tidsskriftet oftere enn før. Det innebærer at omleggingen i januar 2004 var et skritt i riktig retning. Det er også stimulerende at et overveiende flertall av leserne i denne undersøkelsen sier at de er rimelig tilfredse. Samtidig får vi en verdifull påminnelse om at det er stor spredning i lesernes ønsker. Psykologer representerer et mangfold av ulike forskningsfelt og praksisområder, og likefullt må det være slik at alle skal finne noe av interesse i hvert eneste nummer. I Norge har psykologer lyktes med å fremstå som ett profesjonelt felleskap. Det har styrket vår anseelse og posisjon i samfunnet. En visjon for Tidsskriftet er at det skal tjene til å binde psykologer sammen og gi en felles faglig identitet. Svarene fra leserundersøkelsen blir nyttige i dette arbeidet.

Vi noterer oss det sterke ønsket om gode beskrivelser fra psykologers faglige hverdag. Her er det gledelig at halvparten de som svarte – over 400 psykologer – gir beskjed om at de har forskningsresultater, praksiserfaringer og synspunkter de har lyst til å formidle til kolleger. Du behøver ikke skrive en lang fagartikkel for å si noe gjennom Tidsskriftet. Våre spalter er åpne for kortere bidrag, der du får formidlet det viktigste du har på hjertet, og du vil få god og konkret redaksjonell hjelp til dette. For dine erfaringer er viktige.