Internasjonalt har Bjørn Killingmo bidratt til utvikling av psykoanalytisk terapiteori og teknikk. I 40 år har han veiledet studenter i hvordan skape en vekstfremmende terapeutisk relasjon. Det må være en form for trygghet til stede for å kunne gå inn i en meningsfylt selvopplevelse.
Einar Moe har, gjennom sitt mangeårige virke ved Nic Waals Institutt, spilt en sentral rolle i utvikling av modell for en integrert klinisk og teoretisk videreutdanning av alle faggrupper innen psykisk helsevern for barn og ungdom. Modellen tar sikte på å gi læringsarenaer som utvikler en terapeutisk holdning.
Rolf Grønseth var en av de fremste representantene for den første generasjon av terapeuter i Norge som hentet inspirasjon fra Wilhelm Reichs teorier, selv om han var for ung til å møte Reich under dennes opphold i landet før krigen. Han utviklet sin egen form for terapi: Eksistensiell karakteranalytisk vegetoterapi.
Gerdt Henrik Vedelers faglige virke er preget av bredde, både teoretisk og praktisk. Veien er lang fra Nic Waals institutt, via Universitetets kriminologiske og psykologiske institutter, over til oppbygging av psykisk helsevern for barn og unge i Finnmark, for så å lande i Vestfold med familieterapi som interesseområde.
Kolbjørn Aspaas var en av de første psykologene i statlige etater. Han fant psykologien anvendbar i personalarbeid og organisasjonsutvikling lenge før fagfeltet organisasjonspsykologi ble etablert. Dessuten har han en lang historie i tjeneste for Norsk Psykologforening.
