Du er her

Hvorfor nå?

Publisert
5. februar 2010

Den nye loven om redaksjonell uavhengighet i media trådte i kraft ved årsskiftet 2009. Med denne ble Redaktørplakaten lovfestet. Men ikke alle publikasjoner er underlagt denne loven. Hadde Tidsskriftet vært et rent informasjonsskriv for Psykologforeningen, ville vi trolig ikke vært forpliktet til å følge Redaktørplakaten, og dermed heller ikke vært underlagt loven. Men Psykologforeningen ønsker at Tidsskriftet også skal legge premisser for samfunnsdebatten; helt i tråd med Psykologforeningens eget prinsipprogram, som sier at «psykologisk kunnskap skal være synlig i samfunnsdebatten og psykologisk fagkunnskap skal tas i bruk i samfunnsplanleggingen på alle nivå». Dette betyr at utgivelsen reguleres av en lov som blant annet slår fast at:

Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller overprø-ve redaktø-ren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.

Lovens hensikt er altså å sikre at det som publiseres i mediene, skal være vurdert og redigert på uavhengig journalistisk grunnlag. Skal Tidsskriftet være en del av den frie pressen og den frie debatten, kreves det derfor at den redigeres etter Redaktørplakaten og ikke av utgiveren.

Formålsparagrafen tydeliggjør hvilket ansvar Psykologforeningen som utgiver har, samtidig som den understreker Tidsskriftet som et redaksjonelt uavhengig organ

Noen utgivere opplever at Redaktørplakaten skaper forstyrrelser ved at saker og stemmer som går på tvers av utgiverens ønsker, kommer til uttrykk. Men forstyrrelse er nettopp hva Redaktørplakaten skal bidra til: Redaktørplakaten gjør at sjefredaktø-ren plikter å åpne spaltene for ulike stemmer og uttrykk, samtidig som den regulerer forholdet mellom redaktør og eier/utgiver av en publikasjon. Den gir redaktø-ren visse rettigheter og understreker redaktø-rens plikt til å redigere på et fritt og uavhengig grunnlag og til å «fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling».

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 47, nummer 2, 2010, side

Kommenter denne artikkelen