Du er her

Bjørn Christiansens minnepris for 2006

Publisert
4. desember 2007

Hanne Haavind er tildelt Bjørn Christiansens minnepris for artikkelen Midt i tredje akt? Fedres deltakelse i det omsorgsfulle foreldreskap (nr. 7, s. 683–693).

Minneprisen, som er på kr 20 000, utdeles hvert år som en anerkjennelse for et betydningsfullt faglig bidrag. I statuttene fremheves arbeider som antas å bidra til å utvikle faget og til å gjøre psykologprofesjonen synlig på en god måte. Det stilles krav til komposisjon, språklig utforming og faglig stringens. Priskomiteen har bestått av Torkil Berge, Fanny Duckert, Monica Martinussen og Inger Hilde Nordhus.

De fleste kvinner og menn i Norge er i dag yrkesaktive og vil i lange perioder av livet kombinere lønnet arbeid med familie og omsorgsoppgaver. Både mødre og fedre sliter med å finne en måte å kombinere dette på, og nesten ukentlig kan vi lese om tidsklemma i avisene og hvilke skadevirkninger dette har.

Prisvinneren gir i sin artikkel en historisk oversikt over hvordan fedrenes rolle har endret seg siden Åse Gruda Skard i 1953 oppfordret menn til å involvere seg mer i omsorgen for egne barn. Artikkelen viser også hvordan psykologer, psykologisk forskning og politiske reformer har dradd sammen og bidratt til hvordan så vel mødre som fedre forstår barnet og organiserer omsorgen for barnet. Like fullt er temaet fortsatt brennende aktuelt for den pågående samfunnsdebatten. Artikkelen bidrar nettopp til å se nåtiden i lys av sentrale endringer over tid. Forskningens plass i dette bildet blir formidlet på en måte som gjør artikkelen til et godt analyseredskap for egen refleksjon og for diskusjon i et fagfelleskap.

Artikkelen fokuserer på de siste tiårene, og hvordan det moderne foreldreskap har utviklet seg i denne perioden. Prisvinneren peker på to viktige endringer i menns foreldreskap over de siste tiårene. Den ene er at den engasjerte og følsomme barneomsorgen er i ferd med å bli et fellesskap mellom kvinner og menn i foreldrepar. Barnet som et felles prosjekt fortsetter etter et eventuelt samlivsbrudd, der den kulturelle normen er deltakelse og ansvar fra begge foreldrenes side. Haavind peker også på at det kulturelle idealet om menns involvering er et stykke foran praksis. Mor organiserer og tar ansvar, mens far deltar. Den andre endringen i foreldreskapet er at menns (følsomme) innlevelse og kontinuerlige forpliktelse overfor sine egne barn kan inngå som en komponent i den moderne maskulinitet. Det er både mulig og modig å be om mer tid til familien. Rammene for hva som er maskulint, er utvidet, ifølge Haavind.

Artikkelen beskriver de historiske endringene med stor innsikt, humor og varme. Dette arbeidet er et viktig bidrag til å dokumentere en historisk utvikling, og et sentralt bidrag til hvordan vi skal forstå den moderne familien og fedres deltakelse i barneomsorgen. Prisvinneren har gjennom mange år bidratt med forskning på både kvinners og barns hverdag. Hennes studier har gitt viktige bidrag til forståelsen av livet i småbarnsfamilier formidlet gjennom bøker og artikler, men også ved at Haavind i en årrekke har undervist mange av landets kommende psykologer.

Tidligere prisvinnere

1989 Nils Eide-Midtsand

1990 Halldis Leira

1991 Michael Helge Rønnestad og Thomas M. Skovholt

1992 Ellen Hartmann

1993 Elisabeth Backe-Hansen

1994 Ole David Brask

1995 Helen Johnsen Christie og Nora Sveaass

1996 Atle Dyregrov og Magne Raundalen

1997 Ivar Reinvang

1998 Kjersti Wogn-Henriksen

1999 Tor-Johan Ekeland

2000 Marte Nilsson og Helene Trana

2001 Halvor Kjølstad

2002 Jarle Eid og Bjørn Helge Johnsen

2003 Annika Melinder og Svein Magnussen

2004 Kim Larsen

2005 Roar Solholm, Elisabeth Askeland, Terje Christiansen og Mona Duckert

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 12, 2007, side

Kommenter denne artikkelen