Stemmer

Knut fikk høre at han bare skulle gjøre gale ting. Stjele, gjøre innbrudd og slå.

– Stemmene var som når vi snakker sammen nå, som om den som snakka, sto gjemt bak ei dør. Og de sa til meg at dersom jeg ikke gjorde som de sa, ville bestemora mi dø. Bestemor var den jeg var aller mest glad i, og jeg var jo bare et barn.

Dermed begynte Knut å gjøre som stemmene sa. Han turte ikke annet. […]

En psykolog sa til meg: «Det er ikke noe farlig med de stemmene så lenge du ikke gjør som de sier. Men med en gang du begynner å gi dem næring og ta dem på ordet og gjøre som de befaler, da er det farlig.» Jeg skjønte det så godt at det brente seg fast.

Knut (46) i Fædrelandsvennen 10.11.2007