Du er her

Tror flere kan få økonomiske problemer

Flere vil kunne få økonomiske problemer i kjølvannet av pandemien, mener NAV-direktør. Samtidig har etatens gjeldsrådgivningstjeneste fått færre henvendelser enn før.

NEDSTENGNING Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i NAV frykter konsekvensene når tiltakene som ble innført for å sikre mot inntektsbortfall under nedstengningen, opphører. Foto: NAV

NAVs økonomi- og gjeldstelefon bistår medå gi enkeltpersoner oversikt over en vanskelig økonomisk situasjon. I første kvartal i år viser statistikken 4328 besvarte henvendelser. For hele 2020 var antallet 15 202. Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i arbeids- og tjenesteavdelingen i NAV mener utviklingen strider mot forventningene. Han forklarer tallene slik:

– Det som har endret seg, er at samtalene nå varer lenger. Det kan føre til lengre ventetider for dem som venter på svar. Noen kan da velge å legge på. Vi antar også at flere som tidligere ville ha ringt telefonen, kan ha benyttet vår nye digitale veiviser for økonomisk rådgivning, som ble lansert i november 2020, opplyser han.

– Spørsmål om privatøkonomi bør ikke være tabu i terapirommet. Det kan undergrave terapien.

– Tyder ikke dette på at tiltakene for å kompensere for inntektsbortfall har virket?

Det vil kunne føre til at flere enn før får langvarige økonomiske problemer

Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i NAV

– Det kan se slik ut. Tilbakemeldinger fra statsforvalterne om de sosiale tjenestene i NAV viser at vi ikke har fått den «tsunamien» av søknader om økonomisk sosialhjelp som vi kunne forventet, sier Grundtjernlien.

I øyeblikket er han mest bekymret for utviklingen etter 1. oktober i år. Fra denne datoen har regjeringen bestemt å avvikle de ekstraordinære tiltakene som ble innført for å sikre mot inntektsbortfall under nedstengningen. Disse tiltakene innebar blant annet full lønn under permittering og forlengelse av perioden for arbeidsavklaringspenger (AAP).

– For dem som nå blir tatt tilbake av arbeidsgiver, vil ikke det være noe problem. For grupper med mer usikker tilknytning til arbeidsmarkedet, for eksempel syke og noen innvandrergrupper, er det ikke fullt så enkelt, sier Grundtjernlien.

Hans største bekymring er at arbeidsledigheten skal bite seg fast på et høyere nivå enn før pandemien.

– Det vil kunne føre til at flere enn før får langvarige økonomiske problemer, sier han.

I juni 2021 var 5,3 prosent av arbeidsstyrken helt eller delvis arbeidsledige. På samme tid i fjor var prosentandelen 9,2 prosent. I det pandemifrie 2019 var tallet på helt ledige nede i 2,2 prosent (Kilde: Hovedtall for arbeidsmarkedet, NAV).

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 58, nummer 8, 2021, side 657

Kommenter denne artikkelen