– Klinisk helsepsykologi er nøkkelen

– Selv om overspisingslidelse er mer utbredt enn anoreksi og bulimi til sammen, vet vi at mennesker som strever med dette, blir dårligere forstått og dårligere møtt enn andre med spiseforstyrrelser. Det er uheldig.

Det sier fagsjef Kim Edgar Karlsen til Psykologtidsskriftet. Han er enig i at det trengs økt forståelse, kunnskap og bevissthet om hva som er god behandling.

– Psykologforeningen knytter dette særlig til satsingen på klinisk helsepsykologi, som handler om å sikre en mer helthetlig tilnærming til kropp og psyke både i spesialisthelsetjenesten og kommunen, sier Karlsen.

Mange av pasientene med overspisingslidelse kommer ikke til spesialisthelsetjenesten eller til time hos psykolog (se hovedsak). Det er her klinisk helsepsykologi er spesielt relevant, ifølge Karlsen.

– Vi må knytte sammen den psykologfaglige og tilstandsspesifikke kompetansen, på de arenaene der folk befinner seg. Enten det er i somatikken, psykisk helsevern, på skolen eller andre kommunale arenaer.

– Hva har Psykologforeningen gjort for at overspisingslidelse blir kjent og anerkjent?

– Vi har satt overspisingslidelse på dagsordenen gjennom blant annet den nevnte satsingen på klinisk helsepsykologi. Programmet vårt på Arendalsuka i 2019 er ett eksempel der spiseforstyrrelse var tema på to arrangementer. Overspisingslidelse ble særlig fremhevet som et eksempel på betydningen av en helthetlig tilnærming i en innledning av ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser).

Karlsen forteller at foreningen jobber med å gjøre kunnskap om lidelsen synlig, og viser til at det ligger en informasjonsvideo om spiseforstyrrelser på Psykologforeningen.no.

– Psykologforeningens rolle er først og fremst å løfte frem de gode fagmiljøene og de gode løsningene, og jobbe overordnet for å bedre rammebetingelsene for mer helhetlig tenkning og styrket kompetanse der det trengs. Det er viktig å fortsette dette arbeidet.