Innfører merkeordning for psykologiske tester

På et møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene (RHF-ene) i midten av februar orienterte Helsedirektoratet om at de vil jobbe med å redusere antall anbefalinger av psykologiske tester. Initiativet til møtet ble tatt etter at en undersøkelse om psykologers testbruk avdekket mangel på kvalitetssikring av psykologiske tester som er i daglig bruk i norsk helsevesen. Undersøkelsen ble gjennomført av Tanya Ryder, psykologspesialist og leder i Testpolitisk utvalg i Norsk psykologforening. Resultatene av undersøkelsen ble publisert i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.

Uklart ansvar

Psykologspesialist og seniorrådgiver i Helsedirektoratet Jin Marte Øvreeide sier til Psykologtidsskriftet at Helsedirektoratet i første omgang vil merke alle anbefalinger av bruk av konkrete psykologiske tester. Merkeordningen skal blant annet opplyse om opphavsrettslige forhold og at psykometriske egenskaper eventuelt ikke er avklart.
– Dere vil altså luke ut tester som dere mener ikke holder mål. Kan du si noe om hvilke tester dette gjelder?
– Det er det for tidlig å si noe om. Å gå gjennom testene som er i bruk i helsetjenesten, er en omfattende jobb. Det fins et stort antall testverktøy, og vi har ennå ikke funnet en form på hvordan en slik kvalitetssikring kan gjøres, og hvem som skal ha ansvar for hva, sier Øvreeide.

I første omgang er planen å legge inn en disclaimer som opplyser tjenestested og testbruker om at det kan være svakheter ved den enkelte test. 
– Det er viktig for den som benytter testene, å være klar over at det er usikkerhet knyttet til bruken av dem, sier Øvreeide.

Flere aktører

Hun sier at den mer langsiktige jobben med kvalitetssikring av psykologiske tester forutsetter bidrag fra flere aktører – i tillegg til Helsedirektoratet selv, Folkehelseinstituttet, Beslutningsforum (Nye metoder) og tjenestestedene gjennom RHF-ene.
– Hvordan vil dere sørge for å få på plass gode generelle normer for kvalitet på tvers av RHF-ene?
– Det er et av spørsmålene vi nå har begynt å diskutere med fagdirektørene. Etter planen skal vi ha et nytt møte over sommeren. Da vil vi høre nærmere om hvordan de vurderer sitt ansvar, og hva slags samarbeidsformer de eventuelt ser for seg.

– Burde ikke tester det er knyttet usikkerhet til, tas ut av bruk inntil de er kvalitetssikret?
– Å ta bort verktøy som kan ha betydning i en klinisk hverdag kan ha utilsiktede konsekvenser. Det bør derfor gjøres en jobb med å merke i første omgang. Deretter en mer kritisk bruk av anbefalinger av psykologiske tester og parallelt vurdere hvordan vi kan bidra til å få på plass en mer langsiktig og god løsning.
– Hvilke konsekvenser vil initiativet dere nå har tatt, få for kommersielle testleverandører? 
– Helsedirektoratet har ikke vurdert tiltak overfor kommersielle testleverandører. Det er ikke opplagt hvilken rolle Helsedirektoratet bør ha når det gjelder kvalitetssikring av tester som brukes i helsetjenesten. Dette må vi komme tilbake til.

Dialog med RHF-ene

– Dere har tidligere hevdet at helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, selv må sørge for at bruken av verktøyet er innenfor rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes (jf. brev til RHF-ene og Psykologforeningen av 10. juni 2016). Har dere endret holdning i dette spørsmålet?
– Virksomheten og helsepersonell som bruker psykologiske verktøy, har ansvar for «god klinisk praksis». Samtidig har vi en rolle som fagdirektoratet med å legge til rette for god faglig praksis. Vi har ikke endret holdning, men vi har en rolle med å bistå til å finne gode løsninger som tilrettelegger for god faglig praksis. Det er bakgrunnen for at vi har etablert dialog med RHF-ene. 
– Hvem har det øverste faglige ansvaret for å kvalitetssikre psykologiske tester i Norge?
– Helsetjenesten er ansvarlig for å sørge for at tjenestene er forsvarlige, noe som også inkluderer valg av hvilke tester som brukes, sier Øvreeide.