Mens vi venter på et ryddigere testfelt

Testfeltet er uten styring, avdekket Psykologtidsskriftet i januarutgaven. Der kom det fram at dette ikke er noe nytt: Testfeltet har i årevis hatt utfordringer.

En fersk undersøkelse og sentrale psykologer beskrev et uoversiktlig felt med uklare ansvarsforhold. Det er ingen overordnet instans med ansvar for å kvalitetssikre psykologiske tester som er i bruk i norsk helsevesen.  

Så hva skal psykologer som bruker tester, gjøre i mellomtiden, før det blir orden i testfeltet?

– Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innenfor rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes, understreket Helsedirektoratet til Psykologtidsskriftet i januarutgaven.

Retningslinjer

Det er leder Tanya Ryder i Testpolitisk utvalg i Norsk psykologforening som står bak den ferske undersøkelsen om psykologers testholdninger og testbruk. Hun mener psykologer og alle som har med tester og testing å gjøre, bør sette seg inn i testretningslinjer for å forstå ansvaret de har.

Det innebærer ifølge Ryder å lære hvordan man blir en informert bruker av tester, og søke kvalitetsinformasjon om tester de vurderer å bruke.

– Man må forstå testers bruksområder og, ikke minst, begrensningene de har, og ta det i betraktning når man tolker resultater. Testbrukere vil også kunne ha behov for å opplyse arbeidsgiveren sin om etiske og faglige temaer knyttet til testing for å finne gode løsninger i fellesskap, sier hun.

Ryder oppfordrer til å bruke offisielle, godkjente versjoner av tester med manualer fremfor fotokopierte testskjemaer uten kvalitetsinformasjon.

– Testbrukere må også kunne forvente at testutgivere etterlever testretningslinjer ved å sørge for nødvendig tilpasning av tester for bruk i Norge, da mange er utviklet i andre land og ikke uten videre kan oversettes og brukes hos nordmenn. Her kreves det større, overordnete grep for å forbedre det utstrakte problemet med manglende norske normer og valideringsstudier av mange tester, sier Ryder.

Råd

Faglig rådgiver Tore Willy Lie i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har klare råd til klinikere før de benytter kartleggingsverktøy:

– Vær sikker på at kartleggingsverktøy du vil bruke, ikke bryter åndsverkloven, og unngå for eksempel diagnostiske intervjuer som er basert på utgåtte diagnosemanualer. 

Han understreker at et verktøy godkjent av rettighetshaver er en absolutt minimumsindikator på at verktøyet holder god nok faglig kvalitet. Det indikerer en avklaring  på oversettelsesprosess av en viss kvalitet og at det er lov å distribuere det.