Kutter ikke klimautslipp for enhver pris

Psykologforeningens sentralstyre vedtok i begynnelsen av november å bestille klima­regnskap – en oversikt over hvordan virksom­heten påvirker klimaet omregnet i utslipp av CO2-ekvivalenter. Vedtaket er forankret i lands­møtet 2019, der klimaspørsmål stod på dagsor­denen, og der det ble vedtatt å opprette et eget klimautvalg.

Psykologpresident Håkon Skard sier vedta­ket om klimaregnskapet er et uttrykk for at Psy­kologforeningen tar klimatrusselen på alvor.

– Klimaregnskapet vil gi oss en oversikt over foreningens samlede klimaavtrykk. Så blir det opp til foreningen selv å avgjøre hvilke tiltak vi skal iverksette for å gjøre avtrykket mindre, sier han til Psykologtidsskriftet.

Digitalisering av kurs

– Kan digitaliseringen av møtevirksomhet og deler av spesialistutdanningen som følge av pan­demien ha gitt foreningen et kjærkomment dytt i grønn retning?

– Det kan tenkes, men det vil ikke være nå-situasjonen som er baseline for klimaregnska­pet. Nå-situasjonen skapt av pandemien er jo ikke en ønsket situasjon. Klimaregnskapet kommer derfor til å ta utgangspunkt i en til­nærmet normalsituasjon, sier Skard.

Han sier at digitalisering av spesialistutdan­ningen har blitt diskutert over lang tid uavhen­gig av pandemien.

– Det viktigste hensynet er at kvaliteten på utdanningen er god. Pandemien har likevel utvilsomt satt fart på prosessen, sier han.

– Hva skal til for at et klimaregnskap skal bli mer enn symbolsk grønnvasking av Psykologfo­reningen?

– Vi er innstilt på å iverksette tiltak. Men ethvert tiltak må veies opp mot foreningens formål. Og da vil ikke hensynet til klimaet all­tid trekke det lengste strået, sier Skard.

Han opplyser at det parallelt med klima­regnskapet skal utarbeides et formålsregnskap. Formålsregnskapet vil bli et referansepunkt når klimaregnskapet skal omsettes i tiltak.

Mobiltelefoner

Inntil i fjor var det begrenset bevissthet om kli­maspørsmål i Psykologforeningen. Det frem­gikk av et intervju med generalsekretær Ole Tunold i juliutgaven 2019. I intervjuet bekreftet Tunold at det ikke hadde stått en eneste klima-eller miljøsak på saklisten til sentralstyret i Psy­kologforeningen de siste ti årene.

Seniorforsker Borgar Aamaas ved Cicero senter for klimaforskning sier at et reelt kli­maregnskap bør se både på direkte og indi­rekte utslipp.

– Direkte utslipp dreier seg om virksom­hetens eget utslipp av klimagasser her og nå (eksempelvis utslipp ved forbruk av fyrings­olje). Indirekte utslipp skjer gjennom produk­sjon av forbruksvarer som eksempelvis mobil­telefoner og annet digitalt utstyr. Forbrenning av flybensin er direkte utslipp, men flyturen blir som regel kjøpt inn fra et flyselskap og kan reg­nes som indirekte utslipp, sier han.

Aamaas opplyser at det fins statistiske modeller som gjør at virksomheten kan regne ut hvordan klimaavtrykket påvirkes av forhold som strømforbruk og forbruk av metaller i pro­duksjon av forbruksvarer.

Flyfri spesialistutdanning?

Hogne Nersund Larsen i Asplan Viak, som skal lage klimaregnskap for Psykologforeningen, ser en økende interesse for klimaregnskap i offent­lig og privat sektor. Han ser det i sammenheng med at Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030 for å bidra til å nå 2-, men aller helst 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

– Stadig flere føler ansvar for å ta sin del av jobben, sier han til Psy­kologtidsskriftet.

Nersund Larsen understreker at det er Psykologforeningens selv som må avgjøre hvilke konsekvenser klimaregnskapet vil få for foreningens drift. På generelt grunnlag sier han at virksomheter som Psykologfore­ningen ofte vil oppnå mest ved å gjøre noe med forbruk av reiser og vare­kjøp som PC-er og mobiltelefoner.

Han mener det vil være naturlig å trekke lærdom av erfaringer fra digitalisering av kursvirksomheten under pandemien.

– Hvor mye verdi går egentlig tapt om kursvirksomheten gjennomføres på Zoom? Går det an å tilby et tilnærmet flyfritt produkt? Slike spørsmål vil det være naturlig å stille seg når man skal sette seg ned og drøfte kon­krete tiltak. Det samme gjelder systemer for behovsprøving og innkjøp av forbruksvarer som vi vet bidrar vesentlig til utslipp, sier han.

Leder av Psykologforeningens klimautvalg, Tommy Sotkajærvi, mener at både faglige hensyn og klimahensyn tilsier økt digitalisering av psy­kologenes spesialistutdanning.

– At folk må reise til sentrale strøk for å sitte på forelesninger, er slø­sing både med CO2, penger og tid, og rammer de som er psykolog i dis­triktene. Samtidig er det viktig å huske på at noen spesialiseringer er bedre egnet for digitalisering enn andre, påpeker han.