Vil ha motkandidat

Den politiske kampen om det øverste vervet i Norsk psykologforening intensiveres. Tirsdag morgen publiserte Psykologtidsskriftet et debattinnlegg hvor Heidi Tessand går hardt ut mot det politiske retningsvalget til Håkon Skard, som hun mener i for stor grad er rettet mot å ivareta medlemmenes interesser og hvor den viktigste saken er kampen om ressurser til spesialisthelsetjenesten. Tessand oppfordrer samtidig Skard-fløyen til å finne sin egen visepresidentkandidat innen 2. oktober, som er siste frist for å stille forslag.

– Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at du trekker deg hvis Håkon Skard blir valgt som president?

– Nei, dette er ikke et ultimatum. Det er jo fullt mulig å være uenige om saker eller strategi, men fortsatt jobbe sammen. Det skjer i politikken og organisasjoner hele tiden. Det er uansett realt å si fra til medlemmene hvor jeg står. Hadde jeg ventet med å gå ut med min støtte til Høstmælingen til etter 2. oktober hadde jeg stilt landsmøtet i en vanskelig situasjon, for da hadde de ikke hatt noen alternativer til meg, sier Heidi Tessand.

Får Tessand det som hun vil, betyr det en sluttspurt i presidentvalgkampen hvor Høstmælingen/Tessand står på den ene siden mot Håkon Skard/xxxx på den andre. 

– Høstmælingen har stått temmelig alene hittil i valgkampen, mens Skard har hatt mange støttespillere som har ytret seg i spaltene våre. Er dette grunnen til at du går inn og støtter Høstmælingen nå?

– Jeg opplever at Håkon Skard har massiv støtte blant de tillitsvalgte, men jeg synes de er litt lite nyansert når de snakker om hvordan få fagpolitisk gjennomslag. For noen dager siden leste jeg innlegget til Siri Næs i Psykologtidsskriftet. Hun er en strålende tillitsvalgt som vi har et godt samarbeid med, men i dette innlegget opplever jeg at hun tar meg til inntekt for et syn jeg ikke deler med henne. I innlegget kan det fremstå som at jeg står sammen med Skard i valgkampen, og det gjør jeg ikke. Da måtte jeg si fra. Timingen har med Næs sitt innlegg å gjøre, men det er mulig jeg hadde gått ut og støttet Høstmælingen på et tidspunkt uansett. 

 – I innlegget er du opptatt av organisasjoner som driver lobbyvirksomhet mot politikere og hvor alle ber om mer ressurser og midler til sine formål. Du skriver: “Men når alle snakker om ressurser og sin syke mor, blir vi bare et nummer i køen blant «konkurrenter» om størrelsen på kakestykket.” Du tenker at Håkon Skard blir et nummer i denne køen og at det er naiv måte å drive politikk på?

 – Nei, det er ikke naivt i det hele tatt, men jeg tror vi har ulike overbevisninger om hva som skal til for å få til det man vil. Jeg har ikke erfaring med at å stå og rope etter penger eller å stå hardere på kravene er det som vinner fram. Her har man ulike strategier. Men vi må bli bedre til å samarbeide med de tillitsvalgte slik at de føler at de gjør en skikkelig jobb. Da tenker jeg ikke at vi skal endre strategi, men foredle strategien vi har i dag, slik Andreas Høstmælingen har skrevet om.

 – Hva vil det gjøre med presidentkampen at du melder deg på?

– Jeg håper det vil føre til en mer nyansert debatt om retningsvalg for Psykologforeningen og at det bidrar til å øke engasjementet ytterligere på begge sider. 

Valgkomiteens innstilling står

Leder i Psykologforeningens valgkomité, Jogeir Sognnæs., ble i likhet med mange andre usikker på om utspillet til Tessand betyr at hun faktisk trekker seg fra visepresidentvervet hvis Håkon Skard blir valgt.

– Jeg ringte Tessand i går for å få avklart dette. Da fikk jeg bekreftet at hun ikke trekker seg, selv om Skard skulle bli valgt. Hadde hun gjort det, måtte vi i valgkomiteen ha funnet en ny visepresidentkandidat, sier Sognnæs.

Tessand oppfordrer Skards støttespillere til å finne sin egen visepresidentkandidat innen 2. oktober, men valgkomiteen vil ikke spille en rolle her:

– Vi har kommet med vår innstilling. Så lenge ingen trekker seg fra den er valgkomiteen ferdig med sitt arbeid. Nye forslag til kandidater må komme utenfra, sier Sognnæs.

– Dere innstilte på Håkon Skard som presidentkandidat temmelig raskt, og lenge før dere egentlig måtte. Hvorfor slikt hastverk?

– Jeg registrerer at noen synes vi var for tidlig ute. Som jeg sa til Psykologtidsskriftet i slutten av april var vår vurdering at vi hadde hatt en grundig prosess og var langt over den fristen vi hadde satt for å komme med forslag, og dermed fant vi det naturlig å informere om innstillingen vår, sier han.

Psykologtidsskriftet har gjentatte ganger kontaktet leder i Oslo lokalavdeling, Birgit Aanderaa, med spørsmål om de jobber med å finne en alternativ visepresidentkandidat. Aanderaa har forløpig ikke svart på tidsskriftets henvendelse.